Instruktøren som veileder – i spennet mellom rollene som pedagog og politi

Abstract

Veiledning som læringsform benyttes både i politiutdanningen og i andre profesjonsutdanninger. Studien denne artikkelen bygger på, undersøker veiledningspraksis blant instruktører for politistudenter på Politihøgskolens øvingssenter. Instruktørenes oppgave er å tilrettelegge for læring samtidig som de er faglige rollemodeller; læringssituasjonene dreier seg om øvelser og arbeid med caser som studentene gjennomfører under veiledning. Datagrunnlaget bygger på observasjon av instruktører og studenter samt analyse av instruktørenes undervisningsplaner og refleksjonstekster. Teorier om mesterlære og modellæring danner grunnlag for analysen. Funnene viser at instruktørene opplever det vanskelig å håndtere rollene som både politi og pedagog. Artikkelen belyser to spenningsforhold: (1) Det ene dreier seg om forholdet mellom pedagogikk og politifaglig mestring – instruktørene ønsker å stimulere studentenes refleksjon samtidig som de vil at studentene skal mestre praktiske ferdigheter. (2) Det andre spenningsforholdet dreier seg om at instruktørene både er praksisfeltets representanter og Politihøgskolens forlengede arm. Dette innebærer at de må håndtere utdanningsinstitusjonens planer og retningslinjer samtidig som de må forholde seg til den faktiske politihverdagen, og disse kan stå i motstrid. Artikkelen belyser dessuten implikasjoner for politiutdanning og for profesjonsutdanning mer generelt.