Suksesskriterier for godt politiarbeid

Abstract

Godt politiarbeid kan forstås som at politiet vektlegger problemløsning, samarbeid og framtidsrettede strategier framfor straffende, reaktive og tilbakeskuende. I artikkelen argumenterer forfatteren for at hva som forstås som godt politiarbeid bør diskuteres i forhold til endringer i organisering av offentlig og privat polisiær virksomhet. Slike endringer har for det første ført til en fragmentering av politiarbeid, noe som kan bidra til både et urettferdig og ineffektivt polisiært arbeid. For det andre har det ført til en spredning av politiarbeid, noe som kan fremme et maksimalt sikkerhetssamfunn. For å unngå at offentlig politi griper inn i potensielle lovbrudd på en måte som reduserer borgernes frihet og rettigheter, argumenteres det for et politi som reflekterer over mulige negative og skadelige konsekvenser av proaktiv polisær virksomhet. Dersom tendenser som peker mot et maksimalt sikkerhetssamfunn ikke blir tatt på alvor, kan det oppstå to problemer. For det første kan en ubegrenset promotering av sikkerhet bidra til for sterk politikontroll. For det andre kan kravet om økt effektivitet tilrettelegge for et repressivt politiarbeid som undergraver offentlige friheter. Avslutningsvis argumenteres det for et optimalt politiarbeid som omfavner mangfoldet i politiet, og etterstreber en balanse mellom det å fremme sikkerhet og andre samfunnsmessige mål.