Velferdspolitiet

Abstract

Samtidens kriminalpolitikk er utformet slik at ansvaret for det kriminalitetsforebyggende arbeidet fordeles mellom politiet og andre offentlige og private aktører. Dette innebærer at polititjenestepersoner i en rekke sammenhenger inngår som deltakere i tverrfaglige samhandlingsmodeller hvor formålet er individrettet oppfølgingsarbeid. Denne oppgaven undersøker hvordan et utvalg representanter fra det kriminalitetsforebyggende apparatet forstår kriminalitet og ungdom som begår lovbrudd. Det empiriske utgangspunktet for avhandlingens analyse er intervjuer av de mest sentrale yrkesgruppene som inngår i såkalte oppfølgingsteam i forbindelse med gjennomføring av ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Disse yrkesgruppene er; barneverntjenesten, konfliktrådet og politiet. Ved å benytte diskursanalyse som teoretisk og metodisk rammeverk vil oppgaven vise hvordan respondentenes virkelighetskonstruksjoner både er forankret i samfunnsvitenskapelig teori om kriminalitet og kriminalitetskontroll, og i et ideologisk bakteppe med røtter i en risikoorientert og nyliberalistisk styringsrasjonalitet. I tillegg vil oppgaven drøfte politiets rolle i denne typen oppfølgingsarbeid. Gjennom en analyse av det moderne politiets utvikling tar oppgaven for seg hvilke elementer som ligger til grunn for det som vil bli omtalt som «velferdspolitiet». Det vil si forståelsen av politiets rolle i samfunnet, innenfor rammen av den sosialdemokratiske velferdsstaten.