Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHolm, Astri Johanne
dc.date.accessioned2023-08-16T10:43:36Z
dc.date.available2023-08-16T10:43:36Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3084373
dc.descriptionErfaringsbasert master i etterforskningen_US
dc.description.abstractI mange år har barnevernet måttet tåle kritikk for en tilsynelatende manglende handlekraft i situasjoner hvor barn lever i fysisk, psykisk og/eller seksualisert vold. Tidligere direktør for Barne- og ungdoms- og familiedirektoratet, Mari Trommald uttrykte: "Vi kan gå i to grøfter. At vi griper inn for seint eller for tidlig" (Mjaaland, Fjeld og Rydland, 2016 i Kane mfl. 2016:13). Barnevernet er en av politiets viktigste samarbeidspartnere. Samtidig erfarer politiet at de enkelte ganger blir brukt som siste utvei i en fastlåst situasjon for enkelte barnevernstjenester. Forholdene barna det er snakk om lever i, inngår i grov kriminalitet med høy strafferamme. Allikevel har det vist seg at det kan gå år før politiet blir gjort kjent med forholdene. Det har derfor vært interessant å se nærmere på hva slags vurderinger forskjellige barnevernsansatte gjør før de eventuelt varsler politiet om et mulig straffbare forhold innen kriminalitetsområdet vold i nære relasjoner. Disse vurderingene ble belyst av kriminologisk og sosiologisk perspektiv, samt lovverk og nasjonal og internasjonal litteratur og forskning i grensesnittet mellom politi og barnevern. For å belyse problemstillingen, vil forfatteren se på hvilke vurderinger barnevernsansatte gjør før de eventuelt varsler om et mulig straffbart forhold. Forskningsspørsmålet i oppgaven er: Hvilke vurderinger ligger til grunn for anmeldelser av vold i nære relasjoner fra barnevernsansatte. Det ble gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med tre barnevernsansatte fra samme kontor i hver av intervjuene. I analysedelen ble refleksiv tematisk analyse benyttet (Braun & Clarke, 2006, 2013, 2019). Braun og Clarke sin seks-stegs prosedyre ble benyttet som utgangspunkt. Analysens resultat ble samlet i tre hovedtemaer: (1) Hvordan barnevernet er organisert og hvem som har beslutningsmyndighet, (2) hvordan informantene forstår fenomenet vold i nære relasjoner, hva som er et mulig straffbart forhold innen dette kriminalitetsområdet, (3) barnets beste. Det første temaet synliggjør hvor beslutningsmyndigheten formelt sett ligger og hvordan den enkelte ansatte kan påvirke denne. Tema to synliggjør hva den enkelte informant legger i de ulike formene for vold i nære relasjoner og hva de mener er akseptabelt og ikke. Det siste temaet fanger opp hva den enkelte legger i begrepet barnets beste, noe som igjen kan forklare hva som er grunnen til at man vurderer samme situasjoner ulikt. Som en avsluttende kommentar synliggjør denne oppgaven viktigheten av å ha kunnskap om lovverk og dets innhold, samt belyse ulike begrep og hva den enkelte og ulike yrkesgrupper legger i dem. Ved å inneha en slik kunnskap vil det være lettere å finne hverandre og samarbeide til det beste for de involverte.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherPolitihøgskolenen_US
dc.subjectpolitien_US
dc.subjectetterforskningen_US
dc.subjectmasteroppgaveen_US
dc.subjectvolden_US
dc.subjectbarnen_US
dc.subjectnære relasjoneren_US
dc.subjectfamilievolden_US
dc.subjectbarnevernen_US
dc.subjectanmeldelseen_US
dc.subjectkvalitativ metodeen_US
dc.subjectintervjueren_US
dc.subjectfokusgruppeintervjueren_US
dc.subjectjuridisk perspektiven_US
dc.subjectstraffesakeren_US
dc.titleHvilke vurderinger ligger til grunn for anmeldelser av vold i nære relasjoner?en_US
dc.title.alternativeHvilke vurderinger gjør barnevernsansatte før de eventuelt varsler om et mulig straffbart forhold innen kriminalitetsområdet vold i nære relasjoner til politiet?en_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionacceptedVersionen_US
dc.source.pagenumber77 s.en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel