Hvilke vurderinger ligger til grunn for anmeldelser av vold i nære relasjoner?

Abstract

I mange år har barnevernet måttet tåle kritikk for en tilsynelatende manglende handlekraft i situasjoner hvor barn lever i fysisk, psykisk og/eller seksualisert vold. Tidligere direktør for Barne- og ungdoms- og familiedirektoratet, Mari Trommald uttrykte: "Vi kan gå i to grøfter. At vi griper inn for seint eller for tidlig" (Mjaaland, Fjeld og Rydland, 2016 i Kane mfl. 2016:13). Barnevernet er en av politiets viktigste samarbeidspartnere. Samtidig erfarer politiet at de enkelte ganger blir brukt som siste utvei i en fastlåst situasjon for enkelte barnevernstjenester. Forholdene barna det er snakk om lever i, inngår i grov kriminalitet med høy strafferamme. Allikevel har det vist seg at det kan gå år før politiet blir gjort kjent med forholdene. Det har derfor vært interessant å se nærmere på hva slags vurderinger forskjellige barnevernsansatte gjør før de eventuelt varsler politiet om et mulig straffbare forhold innen kriminalitetsområdet vold i nære relasjoner. Disse vurderingene ble belyst av kriminologisk og sosiologisk perspektiv, samt lovverk og nasjonal og internasjonal litteratur og forskning i grensesnittet mellom politi og barnevern. For å belyse problemstillingen, vil forfatteren se på hvilke vurderinger barnevernsansatte gjør før de eventuelt varsler om et mulig straffbart forhold. Forskningsspørsmålet i oppgaven er: Hvilke vurderinger ligger til grunn for anmeldelser av vold i nære relasjoner fra barnevernsansatte. Det ble gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med tre barnevernsansatte fra samme kontor i hver av intervjuene. I analysedelen ble refleksiv tematisk analyse benyttet (Braun & Clarke, 2006, 2013, 2019). Braun og Clarke sin seks-stegs prosedyre ble benyttet som utgangspunkt. Analysens resultat ble samlet i tre hovedtemaer: (1) Hvordan barnevernet er organisert og hvem som har beslutningsmyndighet, (2) hvordan informantene forstår fenomenet vold i nære relasjoner, hva som er et mulig straffbart forhold innen dette kriminalitetsområdet, (3) barnets beste. Det første temaet synliggjør hvor beslutningsmyndigheten formelt sett ligger og hvordan den enkelte ansatte kan påvirke denne. Tema to synliggjør hva den enkelte informant legger i de ulike formene for vold i nære relasjoner og hva de mener er akseptabelt og ikke. Det siste temaet fanger opp hva den enkelte legger i begrepet barnets beste, noe som igjen kan forklare hva som er grunnen til at man vurderer samme situasjoner ulikt. Som en avsluttende kommentar synliggjør denne oppgaven viktigheten av å ha kunnskap om lovverk og dets innhold, samt belyse ulike begrep og hva den enkelte og ulike yrkesgrupper legger i dem. Ved å inneha en slik kunnskap vil det være lettere å finne hverandre og samarbeide til det beste for de involverte.