Politiet og kriminalitetsofre: En studie av formelt ansvar og praksis
Abstract
Hvilken rolle og hvilket ansvar har politiet, formelt og i praksis, for kriminalitetsofre? Spørsmålet besvares gjennom en omfattende dokumentanalyse av gjeldende regelverk, offentlige utredninger og handlingsplaner fra siste 30 år. Trenden viser at ofre for kriminalitet er viet gradvis større oppmerksomhet både i strafferettsystemet, forskning og i mediene de siste tiårene, og oppmerksomhet rundt ofre har endret seg fra «ofre som vitner» til «ofre som skal ivaretas» for å redusere gjentatt viktimisering, skape trygghet og forebygge kriminalitet.
I oppgaven presenteres «Trygghetsprogrammet» - et strukturert oppfølgingsverktøy for unge ofre og vitner til vold, ran, trusler, seksuelle overgrep og hatkriminalitet, utviklet ved Manglerud politistasjon i Oslo. For å belyse politiets innsats for unge kriminalitetsofre har forfatteren gjennomført en kvalitativ intervjuundersøkelse av 8 trygghetsguider (polititjenestepersoner) ved Manglerud politistasjon om deres erfaringer med oppfølging av unge kriminalitetsofre gjennom Trygghetsprogrammet. Undersøkelsen viser at politibetjenter som har vært engasjert som trygghetsguider opplever at de gjennom anerkjennelse fra brukerne blir motivert til videre innsats. De anser det å være trygghetsguide som en utvidelse av politirollen og føler at de gjør en meningsfylt jobb fordi de bidrar til å reetablere trygghetsfølelsen hos unge ofre og deres foreldre. I oppgaven undersøkes også hvilke erfaringer ungdommene og deres foreldre har med å være brukere av Trygghetsprogrammet ved en gjennnomgang av alle anonymiserte evalueringsskjemaer som er returnert til politiet i perioden 2009-2012. Svarprosenten har dessverre vært lav, men de knappe 30 prosentene som har svart på evalueringen, er meget godt fornøyde med oppfølgingen de har fått.
Description
Masteroppgave i politivitenskap