Kampen om norsk politiutdanning

Abstract

Utviklingen av høyere utdanning for politiet i Norge byr på en rekke kontroverser og spenninger, og denne artikkelen diskuterer fire sentrale konflikttema i Politihøgskolens relativt kortvarige historie på 25 år. Utformingen av politiutdanningen må balansere mellom bredde- og dybdehensyn – som både forholder seg til politiets bredde av fagdisipliner og samtidig søker en viss faglig dybde. Dessuten rettes det stadig spesialiseringskrav til utdanningen. Deler av politistyrken, særlig innenfor det operative miljøet, forventer at Politihøgskolen utdanner politibetjenter som er mest mulig rustet for politipraksis umiddelbart etter endt utdanning. Men er det en klok måte innrette utdanningen på? Vil ikke da de praktisk- operative ferdighetene fortrenge de teoretiske, analytiske og utviklingsorienterte ferdighetene? Et annet konflikttema knytter seg til innretningen av utdanningens kunnskapsinnhold. Bør den være organisert etter tradisjonelle fagsøyler eller i ett mer profesjonsrettet spor? Den mest dominerende motsetningen har imidlertid dreiet seg om hva slags kunnskap som skal prege utdanningen – som mer presist handler om i hvilken grad utdanningen skal være erfarings- vs. forskningsbasert.