| dc.description.abstract | I rapporten presenteres resultatet av en evaluering av den midlertidige generelle bevæpningen av norsk politi i perioden 25. november 2014 til 3. februar 2016. Hensikten med evalueringen var å få oversikt over tjenestepersoners erfaringer i perioden - først og fremst på hvordan politiet selv oppfatter at bevæpningen kan ha påvirket deres arbeidsutførelse og oppdragsløsning.
I kapittel 1 ”Innledning” gis en beskrivelse av mandatet for evalueringen, og hvordan Politihøgskolen (PHS) sin forskningsavdeling ble tildelt evalueringsoppdraget. I kapittel 2 gjøres det rede for den metode som er benyttet for å besvare mandatet. Kapittelet inneholder også en omfattende diskusjon av styrker og svakheter ved den metode som er valgt. I kapittel 3 presenteres resultatene av intervjuene, med en kort omtale av hovedinntrykkene og med gjengivelse av illustrerende utsagn fra intervjuene. Kapittel 4 angir hvilke svar evalueringsmetoden ga på spørsmålene i mandatet. Den midlertidige bevæpningens betydning for møte med publikum behandles i pkt. 4.2, og det dominerende resultatet er at bevæpningen ikke hadde noen betydning for hvordan politiet nærmet seg publikum eller utførte tjenesten. Når det gjelder risikovurdering og handleplikten (pkt. 4.3), er dette det temaet i mandatet som er dårligst besvart. Spørsmålet om 'risikokommunikasjonen' ble rimelig godt besvart, og den dominerende oppfatning er at bevæpningen ikke hadde påvirket kommunikasjonen med publikum. Hovedinntrykkene fra intervjuene fra alle de tre nivåene – operasjonsledere, innsatsledere, innsatspersonell – var at den generelle bevæpningen ikke hadde noen innvirkning på hvordan tjenesteoppdragene ble planlagt og ledet (jf. pkt. 4.4). Tjenestepersonene følte seg også tilstrekkelig kompetente til å være bevæpnet, selv om mange fremholdt at man aldri kunne få trent nok på bruk av skytevåpen. Den generelle bevæpningen hadde dessuten ikke påvirket tjenestepersonenes bruk av verneutstyr. Analysen av de innrapporterte hendelsene til POD fra politidistriktene, viser at det var flere vådeskudd og forsøk på å frata tjenestepersonene våpen i bevæpningsperioden enn i perioden etter at bevæpningen var avsluttet (jf. pkt. 4.5). Avslutningsvis omtales holdningene til permanent generell bevæpning (pkt. 4.6). Det dominerende inntrykket er at bevæpningsperioden har ledet til at tjenestepersonene i politiet i vesentlig større grad enn tidligere er positive til generell bevæpning.
I kapittel 5 diskuteres evalueringen på et mer overordnet plan, og rapporten avsluttes med kapittel 6 hvor evalueringens konklusjoner er angitt punktvis (Se fullstendig sammendrag i rapporten). | nb_NO |
