Det normalvitenskapelige politiblikket

Abstract

I denne artikkelen undersøker vi politiblikket ut fra en epistemologisk vinkling. Blikket tenkes i utgangspunktet som en detektor som ser etter visse tegn (avvik) ved personer, handlinger og situasjoner i forhold til «gjengse oppfatninger» innenfor politietaten. Slik fungerer blikket – i operativ forstand – som drivkraften i en slags «normalvitenskapelig» virksomhet. I praksis har blikket også en individuell komponent, noe som bidrar til at blikket blir bifokalt. Dette tvisynet gjør at anomalier kan utfordre «paradigmet», men blikket vil i praksis fortsatt ha en slagside ut fra aktørens yrkesidentitet og krav til lojalitet. Et sant «reflektert» politiblikk krever at de gjengse oppfatninger som eksisterer, vitenskapeliggjøres i større grad enn i dag.