| dc.contributor.author | Holmboe, Morten | |
| dc.date.accessioned | 2017-04-27T12:47:22Z | |
| dc.date.available | 2017-04-27T12:47:22Z | |
| dc.date.issued | 2017 | |
| dc.identifier.issn | 0809-9537 | |
| dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/11250/2441119 | |
| dc.description | Dette er siste tekst-versjon av artikkelen, den kan inneholde ubetydelige forskjeller fra forlagets pdf-versjon. | nb_NO |
| dc.description.abstract | Etterforsking av et straffbart forhold skal skje så raskt som mulig (straffeprosessloven § 226 siste ledd). Dette gjelder særlig når lovbryteren er ung. I slike saker er det ekstra uheldig om saken trekker ut i tid, siden tilværelsen endrer seg raskt for unge mennesker. Straffens individualpreventive virkning svekkes, og straffereaksjonen kan forstyrre rehabiliteringen hvis den kommer lang tid etter lovbruddet. I saker der lovbryteren var under 18 år på gjerningstiden, skal derfor en straffesak som hovedregel påtaleavgjøres innen seks uker fra ungdommen ble mistenkt (straffeprosessloven § 249 annet ledd). | nb_NO |
| dc.language.iso | nob | nb_NO |
| dc.publisher | Universitetsforlaget | nb_NO |
| dc.subject | ungdomsoppfølging | nb_NO |
| dc.subject | ungdomsstraff | nb_NO |
| dc.subject | straffeprosessloven | nb_NO |
| dc.title | Unødig ventetid ved ungdomsoppfølging og ungdomsstraff: Påtalemyndighetens ansvar for saksflyten | nb_NO |
| dc.type | Peer reviewed | nb_NO |
| dc.type | Journal article | |
| dc.source.pagenumber | 3-5 | nb_NO |
| dc.source.volume | 17 | nb_NO |
| dc.source.journal | Tidsskrift for strafferett | nb_NO |
| dc.source.issue | 1 | nb_NO |
