Styring av profesjonsutdanning - det umuliges kunst?: En kvalitativ studie av betingelser for styring av politiutdanningen

Abstract

Hensikten med studien er å utvikle en bedre forståelse av hvilke utfordringer ledelsen ved Politihøgskolen står overfor i styringen av høgskolen. I problemstilling stilles følgende spørsmål: Hvilken betydning har Politihøgskolen sine styringsdokumenter for en utvalgt gruppe politiutdannere – og hvordan forstår denne gruppen begrepet profesjon? Gjennom semistrukturerte intervjuer og fokusgruppeintervjuer med syv politiutdannere ved Politihøgskolen i Oslo ser man nærmere på hvilken kjennskap disse har til høgskolen sine styringsdokumenter, hvordan de forholder seg til dokumentene og hvilken forståelse de har av profesjonsbegrepet. Funnene er analysert i lys av tre organisasjonsteoretiske perspektiver. Funn viser at respondentene i hovedsak handler og tenker i tråd med det kulturelle perspektivet, men man finner også innslag som er i tråd med det instrumentelle perspektivet. Det kan se ut som svarene reflekterer et ønske om være lojale overfor ledelsen, men at det i praksis etableres en egen oppfatning om hva som skal være innholdet i utdanningen. Dersom det er slik at politiutdannerne ikke forholder seg til styringsdokumentene som retningsgivende for utdanningen, men at hver politiutdanner fyller sitt fag med det innhold de anser som viktig og relevant, vil det kunne føre til at utdanningen spriker i alle retninger. Politiets samfunnsoppdrag gjør at det stilles særskilte krav til både ledelsen og politiutdannerne ved høgskolen. I oppgaven stilles det spørsmålet ved om det må forventes en tydeligere styring av politiutdannerne sett i lys av oppgavene politiet har og hvilke kompetansekrav det stiller til politibetjenten. Dersom det etableres en kultur og en praksis hvor politiutdannerne har større fokus på eget fag enn på helheten i utdanningen vil det begrense muligheten til å bruke Politihøgskolen som et styringsverktøy.