Identifikasjonsvisitasjon etter politiloven § 10 første ledd første punktum : noen betraktninger i tilknytning til Høyesteretts kjennelse i Rt. 2007 s. 940

Abstract

I en kjennelse inntatt i Rt. 2007 s. 940 tok Høyesterett stilling til hva som menes med at en identifikasjonsvisitasjon etter politiloven § 10 første ledd må være «etterfølgende», jf. paragrafens overskrift. Høyesterett la, ut fra sin forståelse av politilovens forarbeider, til grunn at primærinngrepet som utløser visitasjonsrett, må være hjemlet i politiloven. I denne artikkelen argumenteres det for at Høyesterett har bygget på et for snevert rettskildemessig grunnlag når domstolen kom til at manglende oppfyllelse av et pålegg etter straffeloven § 333, ikke i seg selv var tilstrekkelig til å utløse adgangen til identifikasjonsvisitasjon. Det fremholdes at lovforarbeidene kan forstås på en annen måte enn det Høyesterett har gjort, særlig når de leses i lys av andre forarbeider enn de Høyesterett la avgjørende vekt på, og ikke minst når reelle hensyn trekkes inn.