Teknologiske forfall og fremskritt i politiet: En studie av erfarne teknologers opplevelser av hvordan informasjonsteknologi i politiet utvikles

Abstract

Denne masteroppgaven i politivitenskap undersøker hvordan erfarende teknologer i politiet ser på utviklingen av informasjonsteknologien i politiet. Den bygger på fire intervjuer av teknologer som har jobbet lenge med teknologi i politiet. Det er til sammen syv forskjellige informasjonsteknologier som ble beskrevet og analysert. Rekkefølge for hvordan de ble presentert i denne oppgaven er basert på når de ble opprettet og hva de inneholder. Problemstillingen er: Hvordan opplever erfarne teknologer at informasjonsteknologien i politiet utvikles? Dette er sett i lys av Gottschalks IT-modenhetsnivåer i politiet (Gottschalk, 2007) og Leavitts diamant med samspillet mellom kategoriene teknologi, struktur, menneske, og oppgave. I tillegg kommer kategorien omgivelser fra den utvidede modellen til Leavitt (1965). Hovedfunnene i oppgaven viser at Merverdiprogrammet, som skulle være den største utviklingen av IT-situasjonen i politiet og som ble startet i 2012 og avviklet i 2015 har gjort at politiet har måttet utviklet videre i de datasystemene og IT-løsningene de har, uten at de tar en vurdering på om det er fornuftig eller hensiktsmessig i et strategisk eller langsiktig perspektiv. Politiet utvikler informasjonsteknologi der det er teknologisk mulig, og billigst på kort sikt, er opplevelsene til informantene. Undersøkelsen viser videre at det er utviklet mye inn i det politiet har av informasjonsteknologi, og det er tydelig at det er mye som i utgangspunktet ikke skulle være der det er i dag, slik informantene beskriver. Konsekvensene er at mange av de systemene og IT-løsningene som finnes, er gamle og overfylt med mye mer enn det de er dimensjonert for, som er til frustrasjon for flere av informantene. PAL Strasak er utvidet med alt som er mulig og en av grunnene er at brukergrensesnittet er oppdatert og brukervennlig. BL, det elektroniske straffesakssystemet, kan ikke lenger takle store endringer i lovverket. Det er også blitt en uheldig sammenblanding av politiets virksomhetsområder i systemene; for å drive etterforskning åpner man et etterretningssystem. Det kan derfor se ut som at det er omgivelsene, i form av politikere, som er de største påvirkerne av politiets IT-utvikling i Norge.