Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorTandberg, Charlotte
dc.contributor.authorRavndal, Jacob Aasland
dc.date.accessioned2023-10-11T06:54:10Z
dc.date.available2023-10-11T06:54:10Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.isbn978-82-7808-190-7
dc.identifier.issn0807-1721
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3095663
dc.description.abstractTerroranslaget mot Regjeringsbygget og på Utøya den 22. juli 2011 samt nye utfordringer knyttet til fremmedkrigere og hjemvendte «syriafarere» medførte større krav og forventninger til en effektiv forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Norge. Som følge av disse forventningene lanserte regjeringen i 2014 en nasjonal handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Tiltak 13 i denne handlingsplanen besluttet å forankre ansvar for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i politidistriktene gjennom å etablere såkalte forebyggingskontakter – senere kalt radikaliseringskontakter. I dag skal hvert politidistrikt ha minst én radikaliseringskontakt som jobber fulltid med dette oppdraget. I 2022 etterspurte Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet en evaluering av politiets ordning med radikaliseringskontakter. Hensikten var å sørge for at politiets arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme er kunnskapsbasert, og dermed forelå det behov for å belyse effekten av ordningen med radikaliseringskontakter samt å vurdere hvorvidt den fungerer i henhold til sin hensikt. Basert på intervjuer med 59 personer fra politiet, PST, Politidirektoratet, SLT/SaLTo, RVTS, NAV og andre lokale samarbeidspartnere som er del av ordningen, vurderer denne evalueringen den opplevde effekten av ordningen, politiets interne organisering av den, Politidirektoratets nasjonale koordinering samt politiets samarbeid med nasjonale og lokale samarbeidspartnere. Samtlige politidistrikt er representert. I tillegg er det gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse distribuert til nåværende og tidligere radikaliseringskontakter og PST. Til tross for at en ordning med radikaliseringskontakter i politiet oppleves som viktig og et steg i rett retning når det gjelder en samlet forebyggende innsats, avdekker evalueringen en rekke grunnleggende utfordringer med dagens ordning. På bakgrunn av vurderingsfunnene kommer evalueringen derfor også med flere anbefalinger og forslag til justeringer for hvordan ordningen kan og bør se ut i fremtiden.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherPolitihøgskolenen_US
dc.relation.ispartofseriesPHS Forskning; 2023:4
dc.subjectpolitien_US
dc.subjectpolitiforskningen_US
dc.subjectradikaliseringen_US
dc.subjectekstremismeen_US
dc.subjectledelseen_US
dc.subjectsamarbeiden_US
dc.subjectlæringspunkteren_US
dc.subjectradikaliseringskontakteren_US
dc.subjectevalueringen_US
dc.subjectkunnskapsbasert politiarbeiden_US
dc.subjectkvalitativ metodeen_US
dc.subjectkvantitativ metodeen_US
dc.subjectspørreundersøkelseren_US
dc.subjectintervjueren_US
dc.titleEvaluering av politiets radikaliseringskontaktordningen_US
dc.typeReporten_US
dc.description.versionpublishedVersionen_US
dc.source.pagenumber124 s.en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel