Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorHellum, Ingunn
dc.date.accessioned2023-08-23T06:09:52Z
dc.date.available2023-08-23T06:09:52Z
dc.date.issued2023
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3085333
dc.descriptionErfaringsbasert mater i etterforskningen_US
dc.description.abstractTema for oppgaven er kontaktetablering i fjernavhør, sett fra etterforskeres perspektiv. Fjernavhør, avhør tatt via en type videokonferanseløsning der både lyd og bilde overføres, ble innført i norsk politi under covid-19-pandemien. I dag er det et permanent alternativ til fysiske avhør og telefonavhør. Avhør står sentralt i de fleste etterforskninger, og måten de gjennomføres på kan ha stor betydning for både påliteligheten av informasjonen som innhentes, rettssikkerheten og tilliten til politiet. I litteraturen blir kontaktetablering fremhevet som viktig for å danne grunnlag for god informasjonsinnhenting i fysiske avhør, og det finnes relativt mye forskning både på kontaktetablering og avhør generelt. Lite forskning retter seg imidlertid mot kontaktetablering i fjernavhør. Det er gjennomført en kvalitativ studie, hvor syv etterforskere er intervjuet for å søke å få innblikk i deres opplevelser av muligheter og begrensninger for å etablere og vedlikeholde kontakt i fjernavhør. Resultatene viser at deltakernes oppfatning av kontaktetablering som begrep hovedsakelig knytter seg til den innledende kontakten. Fjernavhør oppfattes generelt å gi noe dårligere mulighet for kontaktetablering enn fysiske avhør. Dette knyttes til at fjernavhør begrenser muligheten for å se den avhørtes kroppsspråk, og at øyekontakt er vanskeligere. Videre har deltakerne delte erfaringer med aktiv lytting. Utfordringene knyttes til den lille forsinkelsen på linja som vanskeliggjør timingen og flyten i kommunikasjonen. Et annet hovedfunn er at den uformelle samtalen i forkant av avhøret i stor grad faller bort i fjernavhør. Deltakerne «går mer rett på» og den innledende kontaktetableringen blir kortere. Samtidig har de fleste inntrykk av at det ikke har gått ut over resultatene av avhørene. Deltakerne påpeker også at det ikke alltid er like stort behov for kontaktetablering. Oppgaven diskuterer om inntrykket ville vært det samme sett fra de avhørtes perspektiv, samt om avhørers atferd og selve mediet spiller inn. Funnene drøftes i lys av tidligere forskning og teori knyttet til kontaktetablering, med særlig vekt på elementene gjensidig oppmerksomhet, positivitet og koordinering.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherPolitihøgskolenen_US
dc.subjectpolitien_US
dc.subjectmasteroppgaveen_US
dc.subjectetterforskningen_US
dc.subjectpolitiforskningen_US
dc.subjectkvalitativ forskningen_US
dc.subjectintervjueren_US
dc.subjectavhøren_US
dc.subjectfjernavhøren_US
dc.subjectkontaktetableringen_US
dc.subjectrettssikkerheten_US
dc.subjecttilliten_US
dc.subjectkvalitetssikringen_US
dc.subjectkroppsspråken_US
dc.subjectøyekontakten_US
dc.subjectKREATIVen_US
dc.subjectpåliteligheten_US
dc.subjectinformasjonsinnhentingen_US
dc.subjectkommunikasjonen_US
dc.subjectdigital kommunikasjonen_US
dc.titleKontaktetablering i fjernavhør: En kvalitativ studie om etterforskeres opplevelse av kontaktetablering i fjernavhøren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.versionacceptedVersionen_US
dc.source.pagenumber90 s.en_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel