| dc.description.abstract | Ambisjonen i prosjektet var todelt: Første del var å kartlegge de reelle arbeidskrav en operatør i BT står overfor, og å undersøke om disse kravene reflekteres i de fysiske opptakstestene. Dette for å finne ut om og eventuelt hvordan de fysiske kravene kan justeres for å muliggjøre at kvinner kan komme inn i BT. Andre del innebar en etisk drøfting av «gråsoner», altså de tilfeller der arbeidskrav ikke ble tilstrekkelig kartlagt for å kunne gi et klart svar på hvilken test som kan predikere oppfyllelse av dem.
Prosjektet produserte ikke en arbeidskravskartlegging som kunne gjort flere krav fysisk målbare. Dette åpnet for en større gjennomgang av utfordringer vedrørende vitenskapelig kartlegging av arbeidskrav for spesialenheter. Siden arbeidskravene er komplekse og skjer i uforutsigbar kontekst, kan man si at BT forbereder seg til «det ukjente» (jfr. Aandstad, 2011, s. 15), altså en størrelse som verken er kvalitativ eller kvantitativ. Det innebærer at denne typen kunnskap vanskelig lar seg vitenskapeliggjøre. Det er dermed BTs operatører som er spesialistene på sine arbeidskrav: Ekstern kompetanse kan justere, men ikke erstatte den iboende kunnskapen som ligger i praksisen. Konklusjonene på problemene vedrørende arbeidskravskartleggingen, er at man bør beholde det allerede eksisterende testbatteri. Den etiske drøftingen slår fast at hensynet til Beredskapstroppens operative evne er overordnet. Den vil påvirke i hvor stor grad man kan endre fysiske krav for å møte mangfolds- og likestillingsmål-settinger.
I forhold til kvinnelige søkere, synes det mest rettferdig at disse blir målt og får måle seg selv opp mot yrkets arbeidskrav. I forhold til BTs operatører er det mest rettferdig at tiltak ikke ødelegger nødvendige interne tillitsrelasjoner – noe som kan utgjøre en fare for at enheten ikke settes i stand å løse sitt samfunnsoppdrag på best mulig måte. Endringsforslagene går derfor på gjennomføringen: Minimumskrav, forrang for kvinner når to søkere står likt, samt tiltak for å øke systemrettferdighet. Siden denne delen av prosjektet konkluderer med at man bør beholde like opptakskrav til menn og kvinner, innebærer det at en satsing på rekrutteringen av kvinnelige søkere er desto viktigere om man skal nå opp til målsettinger om økning av kvinneandelen. I tillegg bør man fortsette samarbeidet med relevante vitenskapelige fagmiljøer for å få gjort flere arbeidskrav målbare slik at man får redusert faren for bias i testbatteriet. | en_US |
