«Do it right the first time; you only get one chance»: En studie av på hvilken måte kvaliteten på vitneavhør i initialfasen av en drapssak kan heves sett fra politifaglig etterforskningsleders ståsted

Abstract

Hvert år er «drap og alvorlig voldslovbrudd som setter liv og helse» i fare en sakstype som er prioritert av Riksadvokaten innen etterforskning. Etterforskningen skal ivareta kravene til objektivitet og god kvalitet også i initialfasen. Ved at etterforskningsinnsatsen kommer riktig i gang med rett kompetanse til rett tid skal disse formålene oppfylles. Det blir politifaglig etterforskningsleder sin oppgave å sørge for at etterforskningen av en drapssak besettes med tilstrekkelig personell som innehar riktig kompetanse. Det er også den politifaglige etterforskningslederen som skal bidra til at etterforskningen holder den nødvendige kvalitet. Avhør fremheves som en av politiets mest brukte og viktigste metode. Selv om avhør bare er ett av mange etterforskningsskritt som skal utføres i en initialfase så stilles det mange krav til utførelsen. Det å ta seg tid til forberedelser og vite hva formålet med avhøret er anses som noe av det viktigste. Med relevante og poengterte spørsmål, og en hensiktsmessig tematisering, sikrer en effektive avhør. Det kan igjen redusere behovet for flere avhør. Riksadvokaten har uttalt at kvalitetssikring skal ha et nødvendig fokus, men fortsatt kan det synes som om systemet for denne operasjonaliseringen ikke er tilstrekkelig. Undersøkelser i denne oppgaven tyder på at det mangler kvalitetssikring av vitneavhørene som tas i initialfasen. Årsaken til dette oppgis å være stor arbeidsbelastning og mangel på tid. En av løsningene som foreslås er å delegere bort ansvaret for kvalitetssikring til kompetente prosjektledere og/eller etterforskere. Oppgaven peker også på at noe av problematikken kunne vært unngått dersom vitneavhørene ble utført av erfarne avhørere. Avhandlingen bygger på aktuell faglitteratur og studier om etterforskning, etterforskningsledelse, avhør og kvalitetsarbeid, samt styringsdokumenter som belyser både justisfeil og suksesskriterier i vellykket etterforskning. Det er gjennomført semistrukturerte intervjuer av åtte politifaglige etterforskningsledere med lang erfaring.