| dc.description.abstract | Formålet med masteroppgaven er å utforske hvordan praksisveiledere i politiet opplever politistudentenes kompetanse til å gjennomføre avhør i den ettårige perioden studentene er i praksisstudiet på bachelorutdanningen ved Politihøgskolen. Undersøkelsen er kvalitativ og utforsker tre forskningsspørsmål; «hvordan opplever praksisveiledere at studentene er forberedt til å ta avhør?», «hvordan opplever praksisveiledere politistudentenes evne til å gjennomføre avhør?» og «hva fokuserer praksisveiledere på ved evaluering av avhøret til politistudenter?» Undersøkelsen anvender semistrukturerte intervju med seks praksisveiledere fra et politidistrikt for å utforske forskningstemaet.
Funnene viser at informantene i hovedtrekk beskrev studentenes teoretiske kunnskaper om avhør som gode. Veiledningen som ble gitt til studentene gjennom praksisstudiet ble utført på ulike måter og stadier i avhørsprosessen. Å skape refleksjon hos studentene var en vesentlig del av veiledningen og var viktig for at studentene skulle bli selvstendige i avhørssituasjonen. Det var forskjellige måter å evaluere studentenes avhør; observasjon av avhøret, gjennomgang av lyd- eller lyd- og bildeopptak eller gjennomgang av den skriftlige avhørsrapporten. I veilederens evaluering av studentenes avhør ble det fokusert både på relasjonelle og formelle faktorer, med en vektlegging av sistnevnte.
Et tydelig hovedfunn var at alle informantene uttrykte at det var en fordel med erfaring fra treningsavhør før studentene gjennomførte reelle avhør. Innledningsvis i praksisstudiet opplevde flere informanter at studentene hadde lite kapasitet til å gjennomføre avhør. Det vil si at studentene brukte oppmerksomheten sin på avhørtes rettigheter og avhørsdisposisjonene heller enn å lytte til det avhørte fortalte. Praksisstudiet ble beskrevet som en utviklingsprosess i avhør for studentene. I løpet av praksisstudiet fikk studentene mer erfaring og trygghet i rollen som avhører, og dette bidro ifølge informantenes beskrivelser til å øke studentenes kapasitet til å gjennomføre avhør. Erfaring er viktig for å gi et grunnlag for utvikling, mens veiledning og evaluering blir essensielt videre på veien. Funnene blir diskutert med hensyn til relevant forskning. | en_US |
