| dc.description.abstract | Norsk politi bruker sjeldent skytevåpen i tjenesteutførelse. Men når slike hendelser oppstår,må de involverte tjenestepersonene foreta beslutninger i situasjoner som ofte kjennetegnes av tidspress, utvetydig informasjon og fare for noens liv eller legeme. De beslutningene tjenestepersonene tar kan ha direkte konsekvenser for de involverte partene, og det kan påvirke samfunnets tillit til politiet. Denne undersøkelsen søker å øke kunnskapen om hvilke faktorer som påvirker tjenestepersoners beslutningsprosesser i de tilfeller det har blitt truet med skytevåpen, men der skudd ikke blir avfyrt.
Undersøkelsen har benyttet relevante teorier innenfor beslutningspsykologi for beslutningsprosesser på individnivå. Datagrunnlaget i denne undersøkelsen er hentet fra seks kvalitative dybdeintervjuer foretatt av informanter som har truet bruk av skytevåpen i tjenesteutførelse, men ikke avfyrt skudd. Det ble benyttet kvalitativ analyse der datagrunnlaget har blitt kodet, kategorisert og analysert, med det formål å se likheter og ulikheter blant informantenes refleksjoner, erfaringer og meninger.
Som følge av studiens problemstilling: «hva former tjenestepersoners beslutningsprosesser i bevæpnede konfrontasjoner der de har truet med bruk av skytevåpen?» har det blitt utarbeidet tre forskningsspørsmål. Det første forskningsspørsmålet søker å undersøke informantenes forståelse av maktmiddelet «trussel med bruk av skytevåpen». Analysen indikerer at våpeninstruksens ordlyd gir rom for tolkning for hvordan informantene definerer «trussel med skytevåpen». Dette kan ha konsekvenser for rapporteringen av maktmiddelet.
Det andre forskningsspørsmålet søker å belyse faktorer som former hvordan tjenestepersoner foretar beslutninger. Funn tyder på at informantene i slike situasjoner ikke anvender én type beslutningsprosess, men at beslutningsprosessen som anvendes tilpasses ut fra situasjonelle forhold og situasjonsbevisstheten. Opplevd tidspress, den fysiske omgivelsen og motpartens handlinger fremstår som sentrale kontekstavhengige faktorer.
Det siste forskningsspørsmålet tar for seg treningens og erfarings rolle i beslutningsprosessene. Funn tyder på at mer arbeidserfaring var viktig for trygghetsfølelsen i yrket, evnen til å håndtere stress og den mentale kapasiteten. Imidlertid hadde de fleste forut for oppdraget ikke erfaring med å ha truet med våpen i praksis. Relevant trening var viktig for at informantene opplevde gjenkjennelse i «nye» situasjoner. | en_US |
