| dc.description.abstract | Masteroppgaven retter søkelyset mot politiets patruljetjeneste og hvordan denne kan organiseres hvis ivaretakelse og styrking av politiets lokale forankring og forebyggende kapasiteter vurderes som viktig. Hensikten med oppgaven er å se på ulike patruljestrategier som kan kompensere for den fysiske distanseringen fra lokalsamfunnene som kan følge av en sentraliseringsprosess. Patruljestrategiene som presenteres i oppgaven kan bidra til å opprettholde politiets lokale forankring, og til en videreutvikling og styrking av politiets forebyggende kapasitet. På denne måten kan politietaten bli bedre rustet til å løse sitt samfunnsoppdrag.
Oppgaven er et resultat av et casestudie av Follo politidistrikt som i en treårsperiode frem mot 2010 gjennomførte en omorganiseringsprosess i form av nedleggelse av 13 lensmannskontorer/politistasjoner og opprettelsen av to større driftsenheter. Oppgavens empiri er hentet fra kvalitative intervjuer av ansatte i Follo politidistrikt, samt fra gjennomlesing av dokumenter produsert av Follo politidistrikt i forbindelse med det aktuelle endringsarbeidet. Empirien er analysert ved bruk av ulike teoretiske perspektiver på årsaker til kriminalitet, samt teorier som omhandler hvordan politiet kan styrke sin relasjon til befolkningen gjennom adferd og væremåte. Videre er det foretatt en analyse av hva ansatte legger til grunn når de vurderer omorganiseringsprosesser på egen arbeidsplass.
I oppgaven presenteres tre ulike patruljestrategier: (1) community policing, (2) hot spots policing og (3) problemorientert politiarbeid. Forskjellige sider ved patruljestrategiene blir drøftet opp mot utvalgte teoretiske perspektiver, samt opp mot tidligere forskning og undersøkelser av patruljestrategier og sentraliseringsprosesser i norsk og utenlandsk politi.
I oppgaven diskuteres også i hvilken grad distriktet hadde et bevisst forhold til eventuelle endringer i den lokale forankring og de forebyggende kapasiteter som følge av omorganiseringen, samt hvilke kompenserende tiltak som ble iverksatt, det redegjøres for prosessrettferdighet og medvirkningsmuligheter for de ansatte underveis i omorganisering, samt for de ansattes engasjement og endringsvilje.
Masteroppgaven gir ingen entydige konklusjoner hva gjelder hvordan fremtidens norske patruljetjeneste bør se ut. Den patruljestrategien som til slutt fremheves kan likevel være et godt utgangspunkt for videre diskusjon av fremtidens patruljetjeneste i politiet, spesielt hvis ivaretakelse og styrking av politiets lokale forankring og forebyggende kapasiteter er en viktig målsetting. Masteroppgaven gir heller ingen entydige konklusjoner hva gjelder viktige faktorer for ansattes vurderinger av prosess og utfall i omorganiseringsprosesser. Likevel fremstår spesielt rettferdighet og medvirkningsmuligheter som viktig når omorganiseringer på arbeidsplassen evalueres. (Se fullstendig sammendrag i oppgaven). | nb_NO |
