| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er et nærstudium av Politiets Trusselvurdering (PTV) og forsøker å besvare hvilke virkelighetsforståelser som konstrueres i rapporten og hvordan disse påvirker handlingsbetingelsene i samfunnet. PTV er den første nasjonale trusselvurderingen som er produsert av norsk politi og har det oppgitte formål å danne grunnlaget for samarbeid mellom politiet og andre etater (Politidirektoratet, 2021b, s. 8). Nærmere undersøkelser av den fremstår derfor som viktig fra et samfunnsperspektiv. Rapporten analyseres i kontekst av politiets etterretningsdoktrine, som skal danne grunnlag for all etterretningsproduksjon i politiet (Politidirektoratet, 2020a, s. 9), samt PST sin nasjonale trusselvurdering.
Det benyttes en kritisk diskursanalytisk tilnærming, som er en kvalitativ metode som forutsetter at verden forstås og fortolkes gjennom språket. Ved å benytte språklige virkemidler skapes kollektive forståelsesrammer av virkeligheten, såkalte diskurser (Johannessen, Rafoss & Rasmussen, 2019, s. 58), som i neste omgang påvirker valg og beslutninger som tas. Diskursanalyse har et eget teoretisk rammeverk, men suppleres i denne oppgaven med etterretningsteori og Beck (1992) sitt perspektiv på utviklingen til et «sen-moderne samfunn» for å styre analysen og tilføre et makrososiologisk perspektiv.
Oppgaven identifiserer fire diskurser: vitenskaps-, trygghets-, åpenhets-, og New Public Management (NPM)-diskursen. Vitenskapsdiskursen konstruerer en verden preget av årsakssammenhenger der det er mulig å objektivt observere fenomener og utviklingen i samfunnet. Trygghetsdiskursen konstruerer en verden preget av økende trusler, mens åpenhetsdiskursen konstruerer et bilde hvor politiet fritt deler informasjon og ikke er påvirket av dilemmaer knyttet til hemmelighold. NPM-diskursen konstruerer politiet som en kunnskapsstyrt og effektiv etat, men snevrer inn etatens ansvarsområde.
I motsetning til tidligere studier viser denne masteroppgaven hvordan språklige virkemidler benyttes til å konstruere spesifikke virkeligheter og utelukke andre forståelser av politiet og kriminalitet i norske etterretningsprodukter. Funn fra nærstudier kan ikke uten videre generaliseres, men oppgaven antyder at konstruksjonene gir politiet betydelig definisjonsmakt, og skjuler etiske og praktiske problemstillinger. Slik skapes et urealistisk bilde av hva som kan oppnås og dette vil i lengden kunne ha en negativ påvirkning på politiets legitimitet. | en_US |
