Ledelse av politispesialister: En kvalitativ studie

Abstract

Denne masteroppgaven i politivitenskap har til mål å besvare problemstillingen hvordan lede spesialister i politiet, gjennom en kvalitativ studie som omfatter dybdeintervjuer av åtte politiledere fra politidistrikt, særorgan og Politiets sikkerhetstjeneste. Etter informantenes syn har politispesialistene flere felles motivasjonsfaktorer med litteraturens fremstilling av kunnskapsarbeidere, som autonomi, selvrealisering, tillit og beslutningsmyndighet og utfordrende arbeidsoppgaver. Informantene opplever likevel gjentagende utfordringer knyttet til spesialistenes sterke motivasjon for å løse politiets samfunnsoppdrag. Denne iveren kan føre til at spesialistene utfordrer lederens styring og intensjon, noe forfatterne har omtalt som spesialistboblen, hvor det viktigste er at de løser oppdraget koste hva det koste vil. Denne motivasjonen fremstår for oss som uselvisk, og avviker slik fra fremstillinger av kunnskapsarbeidere som selvsentrerte primadonnaer eller prestasjonsryttere. Samtlige informanter uttrykte at de savnet fokus på hvordan denne gruppen medarbeidere skal og bør ledes, og den praktiske ledelsen deres fremstår for oss som en hybrid lederstil, med elementer fra ulike lederstiler. Relasjonsledelse gir tillit, støtte og trygghet gjennom inkludering og involvering, samt et godt utgangspunkt for å dele ut optimale motivasjonsfremmede goder, som igjen er et uttrykk for transaksjonsledelse. Forfatterne fant også tydelig preg av transformasjonsledelse, som løser utfordringer knyttet til spesialistboblen. Etter forfatternes syn er kombinasjonen av disse elementene en fornuftig lederpraksis, og det samsvarer med studier på ledelse av kunnskapsarbeidere i offentlig sektor. Flere av informantene opplever ulik motstand mot kunnskapsutvikling. Forfatterne har diskutert hvordan Politidirektoratets ledelseskonsept (basert på Leadership Pipeline) kan være et godt verktøy for å systematisere kunnskapsutvikling gjennom kompetanseplaner og synliggjøring av ansvaret for utvikling, men problemet ligger etter deres syn i at konseptet ikke er godt nok implementert enda. Videre fant forfatterne klare holdepunkter for at informantene i studien vår aktivt utøver en form for kunnskapsledelse innenfor deres handlingsrom, gjennom tilrettelegging for kunnskapsdeling og målsetting om utvikling.