| dc.description.abstract | Politiet har over langt tid hatt som mål å jobbe mer proaktivt for å være i forkant av kriminaliteten, og de har innført flere strategier for å jobbe mer kunnskapsbasert, etterretningsstyrt og forebyggende. Det har også vært et ønske om en mer praktisk operasjonalisering av disse strategiene.
I januar 2021 ble en metode kalt KUBA innført nasjonalt i politiet. KUBA (Kunnskapsbasert politiarbeid) skulle operasjonalisere etterretningsprosessen og tiltaksprosessen slik som den er beskrevet i Etterretningsdoktrinen. KUBA skulle få politiet jobbe mer kunnskapsbasert og forebyggende. Politiledere prioriterer fokusområder og velger tiltak, basert på et kunnskapsgrunnlag som utarbeides av etterretning. KUBA kombinerer og operasjonaliserer på denne måten både ettetterretningsstyrt, forebyggende og kunnskapsbasert politiarbeid. Felles for alle disse strategiene er at politiet skal jobbe fremtidsrettet og prioritere sine ressurser mot de mest alvorligste kriminalitetsutfordringene. Dette innebærer at KUBA i stor grad blir styrt av etterretningsprodukter. Men er det noen utfordringer med at politiets forebyggende innsats i KUBA blir etterretningsstyrt? Etterretning har tradisjonelt fokus på trussel og trusselvurderinger, mens samfunnssikkerhet har tradisjonelt fokus på risiko og risikostyring. Er det noen sammenheng mellom KUBA og risikostyring? Er det mulig å overføre risikobasert tilnærmingen til KUBA? Oppgaven stiller følgende problemstilling: KUBA: Etterretningsstyrt eller Risikostyrt?
Problemstillingen ble undersøkt med et kvalitativt forskningsdesign, hvor det gjennom dokumentanalyse av offentlige dokumenteter ble produsert kunnskap om tre ulike politistrategier som KUBA består av, nemlig Forebyggende, Etterretningsstyrt og Kunnskapsbasert politiarbeid. Empirien fra dokumentanalysen ble også brukt for å produsere kunnskap om hvordan trusler og risiko defineres i politidokumentene og hva som vektlegges i vurderinger av trusler og risiko.
Gjennom drøfting av empiri med relevant teori om politimetoder og risikostyring som analyseramme, ble fenomenet KUBA beskrevet fra to vinkler: Hvordan KUBA bør være i lys av de ulike politistrategiene den består av, og hvordan prosessen i KUBA bør være basert på teori om trusler og risiko. Funnene viser at KUBA er en strategisk og effektiv metode som kombinerer det beste fra de ulike politistrategiene, men det er noen utfordringer ved å la KUBA ukritisk bli styrt av etterretning. KUBA har mange likheter med risikostyring, og bør med fordel bli mer risikostyrt enn etterretningsstyrt. | en_US |
