| dc.description.abstract | Informasjon fra det beslaglagte datamaterialet blir en stadig viktigere del av politiets etterforskninger. Denne oppgaven handler om hvordan etterforskere foretar den taktiske gjennomgangen av databeslagene; en innholdsanalyse. Innholdsanalyse er særlig en utfordring når datamengdene er store. Den teknologiske utviklingen i samfunnet gjør at det blir stadig flere elektroniske sporsteder, og datamengdene som beslaglegges i hver enkelt sak øker. Oppgavens problemstilling er: «Hvilke fremgangsmåter benyttes av etterforskere i norsk politi ved innholdsanalyse av store databeslag?». Oppgaven fokuserer særlig på bruken av hypoteser, ivaretakelsen av siktedes rettigheter og hvordan analyseverktøyene påvirker politiets fremgangsmåte. Selve studien har et kvalitativt forskningsdesign og datamaterialet er samlet inn gjennom seks spesialistintervjuer. Informantene er etterforskere og teknikere i Oslo Politidistrikt og Økokrim.
Dataetterforskningsprosessen, som innholdsanalysen er en del av, danner sammen med etterforskningssirkelen bakgrunnen for analysen i denne oppgaven. Tekniske faser av dataetterforskningsprosessen, som for eksempel sikring, finnes det mye forskning på. Den taktiske innholdsanalysen derimot, er kun overordnet beskrevet i lærebøkene. Praktiske og formelle forhold i forbindelse med ransakinger gjør det vanskelig å begrense datamengdene som beslaglegges. Store datamengder er derfor en utfordring som må håndteres under etterforskningen.
Denne studien viser at norsk politi ikke har noen felles fremgangsmåte for innholdsanalyser. Oppgaven argumenterer, på bakgrunn av de funn som er gjort, for nødvendigheten av en felles overordnet fremgangsmåte for innholdsanalyser, som kan gi etterforskerne metodisk støtte. Studien viser at det er behov for økt bestillerkompetanse hos både politi- og påtalemyndighet, samt hos forsvarerne som begjærer supplerende etterforskningsskritt. Etterforskerne trenger økt forståelse for hvordan analyseverktøyene fungerer. Store datamengder medfører også et større behov for automatisering og nye analyseverktøy, noe som gir et økt behov for teknisk kompetanse. | en_US |
