Etterretning vs. etterforskning: «Hvilke muligheter og utfordringer finnes i samhandlingen mellom etterretning og etterforskning?»

Abstract

«Vi er alle detektiver og skal finne ut det samme.» Sitatet kommer fra en av mine intervjuobjekter, og setter ord på selve essensen i oppgaven. Samhandlingen mellom etterretning og etterforskning har blitt lite omtalt i litteraturen. Skillet har gått ved at etterforskning håndterer det som allerede har skjedd, mens etterretning skal gi kunnskap om det som kan skje i fremtiden. Via etterretningsdoktrinen, og ulike strategiplaner skal etterretning være en prioritert funksjon. Den skal gi beslutningsstøtte til ledere, som igjen skal føre til at politiet arbeider i større grad kunnskapsbasert. Dette kan gi en økt samhandling mellom etterforskning og etterretning. Dette er to fagfelter som har ulik kultur, og hvor ansvarsfordelingen er delt mellom justisdepartementet og Riksadvokaten gjennom det tosporede system. Dette kan føre til utfordringer, samtidig som en samhandling kan gi økte muligheter. Denne oppgaven vil sette søkelys på akkurat dette, med følgende problemstilling: «Hvilke muligheter og utfordringer finnes i samhandlingen mellom etterretning og etterforskning?» For å svare på dette valgte jeg å gjennomføre intervju av åtte personer fordelt på fire innen etterretning og de resterende fire fra etterforskning. Intervjuobjektene trakk frem flere interessante funn. Jeg trekker frem spesielt to utfordringer som kom frem. Nemlig definisjonen av etterretning, og hvor selve grensen mellom etterretning og etterforskning går. Definisjonsspørsmålet i seg selv er ikke enkelt, og jeg forsøker å vise til teori og historie for å gi et innblikk i dette. Når det kommer til grensen mellom etterretning og etterforskning kan dette skape utfordringer ved et samarbeid. Hvor grensen går fremstår ikke tydelig, og jeg har valgt å diskutere dette nærmere ut fra teori og doktrine. Det trekkes i denne sammenheng inn Riksadvokaten rundskriv nr. 3/99, som er det dokumentet som er blitt benyttet for å trekke grensen. Etterretning har derimot en annen betydning i dag, enn hva tilfellet var før, og kanskje bør rundskrivet derfor revideres. Oppgaven diskuterer også en annen løsning for å tydeliggjøre grensen. Ved økt samhandling vil det også kunne oppstå flere muligheter. Et punkt som helt klart trekkes frem er bruk av overskuddsinformasjon. Det var en enighet fra alle fagmiljøer at det lå et stort forbedringspotensial i å hente ut informasjon fra etterforskning, som kan benyttes videre i etterretningsprosessen. Dette vil kunne gi økt kvalitet på selve etterretningsproduktene, som igjen kan føre til at de vil bli benyttet i større grad enn hva som muligens har vært tilfellet tidligere. Dette kan gi en annen type utfordring som må håndteres, nemlig faren for informasjonsoverflod. Dette er momenter oppgaven vil prøve å belyse.