Første enhets etterforskningsarbeid på åstedet i dødsfallsaker

Abstract

Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie som undersøker problemstillingen: Hva påvirker etterforskningsarbeidet første enhet på åstedet gjør i dødsfallsaker? Studien baserer seg på semistrukturerte dybdeintervjuer med fire informanter som er ansatt ved ordensavdelingen på en politistasjon i Norge. Intervjumaterialet er analysert ved bruk av relevant teori og tidligere forskning. Politiblikket er et viktig utgangspunkt for oppgaven fordi profesjonsutøvelse kan forstås ved å ta utgangspunkt i profesjonsutøvernes blikk. Analysen sorterte jeg under tre forskningsspørsmål. Det første spørsmålet, var: Hvordan påvirker arbeidsprosedyrer første enhets etterforskningsarbeid på åstedet? Mine funn indikerer at hva som gjøres av etterforskningsarbeid på åstedet i stor grad er overlatt til første enhets skjønnsutøvelse. Tilstandskontrollen de gjorde av dødsfallet ble derfor viktig. Denne dreide seg hovedsakelig om å vurdere om det var noe mistenkelig ved dødsfallet. Informantenes syn på om dødsfallet var en politioppgave eller ikke, og deres forståelse av begrepet mistenkelig dødsfall, påvirket tilstandskontrollen som ble gjort. Et annet interessant funn var at informantene i liten grad tok i bruk anbefalte arbeidsverktøy og arbeidsmetoder i sitt etterforskningsarbeid på åstedet. Det andre spørsmålet jeg stilte, var: Hvordan påvirker kunnskap første enhets etterforskningsarbeid på åstedet? Informantene vurderte sin egen kunnskap om taktiske etterforskningsskritt som bedre enn sin kunnskap om tekniske etterforskningsskritt. De fremholdt erfaring og magefølelse som viktige kunnskapskilder. Likevel var de opptatt av at kunnskap om etterforskning er viktig for å etterforske dødsfallssaker på en tilfredsstillende måte på åstedet. De fremholdt dialog med andre, med mer kunnskap enn dem selv, som viktig for å vurdere det etterforskningsarbeidet første enhet på åstedet skal gjøre. Det tredje spørsmålet jeg stilte, var: Hvilke andre faktorer påvirker første enhets etterforskningsarbeid på åstedet? Jeg fant at bakgrunnsinformasjon fra politiets registre er med på aktivere kognitive skjema og heuristikker eller forenklingsstrategier. Pårørende, sanseinntrykk, tid og tilgjengelige ressurser kan fungere som stressorer som utløser stressreaksjoner hos den enkelte. Alle de beskrevne faktorene kan redusere evnen til å ta gode beslutninger på åstedet. Selv om informantene er bevisst påvirkningen disse faktorene kan ha, så det ikke ut til at de anvender noen strategier for å minimere denne påvirkningen i sitt etterforskningsarbeid på åstedet.