«Alt er ikke gull som glimrer…»: En studie av kommunikasjon mellom kriminalteknikere og rettsgenetikere om DNA-spor

Abstract

DNA-spor har siden slutten av 1980-tallet blitt brukt som bevis i norske straffesaker, og har utviklet seg til å bli oppfattet av hele straffesakskjeden som gull-standarden for identifiserende bevis. Forskningen i denne oppgaven retter seg mot hvordan kriminalteknikere og rettsgenetikere kommuniserer om DNA-spor. Kriminalteknikere og rettsgenetikere er de første leddene i produksjonskjeden av DNA-bevis i alvorlige straffesaker. Tre kriminalteknikere og tre rettsgenetikere er intervjuet med fokus på hvordan kvaliteten på anmodningsskjemaet «Anmodning om analyse av DNA-sporprøve til OUS» blir oppfattet og hvordan skjemaet blir brukt. Videre undersøkes kommunikasjonen mellom kriminalteknikere og rettsgenetikere i tillegg til selve anmodningsskjemaet. Funnene viser blant annet at kvaliteten på innsendte anmodningsskjema varierer mye, at anmodningsskjemaet bør inneholde langt flere påbudte felt som må fylles ut, og at avsenders kunnskap om DNA gjenspeiles i kvaliteten på utfyllingen av skjemaet. Informantene påpeker behovet for oppdatering og endringer i anmodningsskjemaet. Det fremgår også at det er til dels utstrakt kommunikasjon mellom de to aktørene i tillegg til anmodningsskjemaet (som det er varierende grad av notoritet på hos politiet). Kriminalteknikerne er ofte bindeleddet mellom rettsgenetikerne og etterforskningen i en rolle de selv mener de primært bør ha. Rettsgenetikerne beskriver en god dialog med kriminalteknikere, men ønsker i større grad å ha kontakt med politifaglig etterforskningsleder. Studien drøfter funnene i lys av forskning fra blant annet Sverige og Storbritannia på kriminaltekniske bevis sitt liv fra åsted til rettssal og på samarbeidet mellom etterforskere, sakkyndige, påtalejurister og andre aktører i strafferettskjeden. Funnene ses også i lys av forskning som viser at sakkyndige tolkninger av DNA-blandingsprofiler kan påvirkes av saksirrelevant informasjon. Studien foreslår forensisk fasilitering som et begrep for utvikling av bevissthet knyttet til kommunikasjon med sakkyndige og som navn på et system for styring av denne kommunikasjonen. Funn og drøftinger leder også til konkrete anbefalinger når det gjelder anmodningsskjemaet.