Hypotesetesting under politiets etterforskning: En kvalitativ intervjuundersøkelse

Abstract

Etterforskningsfaget har vært gjennom en utvikling og blitt mer profesjonalisert. Utviklingen har ført til at norsk politi i dag skal bruke hypotesetestende metode under etterforskningen. Metoden tilsier at etterforskere skal stille opp alternative forklaringer på hva som kan ha skjedd, for så å teste hvilken hypotese som får best støtte i informasjonen. Metoden ble først implementert gjennom avhørsmetodikken K.R.E.A.T.I.V tidlig på 2000-tallet, men er nå førende for hele etterforskningsprosessen ved innføring av etterforskningssirkelen som metodikk på Politihøgskolen. Selv om hypotese som ord flittig brukes i etterforskning, er det ikke gjort mange studier rundt hvordan etterforskere reflekterer rundt begrepet hypotesetesting. Denne avhandlingen ser på tematikken hypotesetesting gjennom kvalitative dybdeintervju av syv etterforskere i et politidistrikt i Norge. Rammeverket i avhandlingen presenterer hvorfor hypotesetestende metode er viktig for etterforskningsfaget og redegjør for enkelte verktøy og metoder etterforskere kan ta i bruk for å teste hypoteser. Gjennom bruk av en fiktiv case, sees det på hvilke hypoteser som genereres og bruken av disse i den videre etterforskningen. Videre i intervjuet blir etterforskerne spurt om hvordan de forklarer testing av hypoteser og hva som eventuelt skal til for å bli bedre i hypotesetestingen. Funnene viser at det er stor likhet i hvilke hypoteser som genereres. Hypotesene er korte og generelle i utformingen, til tross for at hypotesebegrepet ikke er endelig definert i politiet. Informantene fortalte at de ikke anvender hypotesene videre i etterforskningen, men bruker informasjonsbehov i stedet. Videre er det variasjon i hvordan informantene forklarte at de testet hypoteser. Det utkrystalliseres ingen klar metode hos informantene for å sikre seg at den hypotesen som står igjen mot slutten av en etterforskning er den som forklarer hendelsen best, men bruk av bevisnotat er det som brukes mest. Funn viser også at informantene forklarer testingen på en praktisk måte og ikke teoretisk.