Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorBouysson, Mathilde
dc.contributor.authorWendt, Marina Fiskum
dc.coverage.spatialNorgeen_US
dc.date.accessioned2020-06-17T08:07:58Z
dc.date.available2020-06-17T08:07:58Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2658343
dc.descriptionErfaringsbasert master i etterforskningen_US
dc.description.abstractUriktige anklager om voldtekt er en alvorlig kriminalitetstype som det er forsket lite på i Norge, til tross for at voldtektssaker har blitt viet betydelig oppmerksomhet i den offentlige debatten, av politiet og i forskningssammenheng. Voldtekt og uriktig anklage om voldtekt befinner seg i hver sin ende av samme skala. I den ene ytterkanten er domfellelse for voldtekt, og i den andre domfellelse for uriktig anklage om voldtekt. I begge ytterkantene må anklagen være bevist utover enhver rimelig tvil, som er beviskravet i norsk strafferett. Skiftet skjer i det personen som er fornærmet i voldtektssaken, blir mistenkt for at anklagen er uriktig. Politiet skal i sin etterforskning søke å belyse hva som har hendt, både det som taler for og imot skyld for voldtekt og uriktig anklage om voldtekt. Denne typen saker er krevende, og bevissituasjonen er vanskelig. Hovedandelen av sakene i begge ender henlegges. Ved domfellelse for uriktig anklage om voldtekt har retten funnet det bevist at den fremsatte voldtektsanklagen var uriktig, og har skapt et uriktig grunnlag for straffansvar som har påført en annen en urettmessig siktelse eller domfellelse. En domfellelse for uriktig anklage om voldtekt, beviser også at det ikke har hendt noen voldtekt. I mangelen på eksisterende kunnskap om forekomsten av uriktige anklager om voldtekt i Norge, har vi kartlagt anmeldte saker registrert i politiets straffesakssystemer. Kartleggingen viste at 343 anmeldelser om uriktig anklage gjaldt voldtekt i tidsperioden 2014–2019. Av disse, var 24 saker rettskraftig avgjort med frifinnelse eller domfellelse. Hovedandelen av sakene er henlagt på bevisets stilling, noe som trolig følger av den vanskelige bevissituasjonen i denne typen saker. Vi utførte en analyse av åtte domfellelser og to frifinnelser av uriktige anklager om voldtekt. Analysen viste at det var en stor variasjon av bevis som ble vurdert i rettens avgjørelse av skyldspørsmålet. Forklaringen til tiltalte var det ene beviset som ble vurdert i samtlige dommer og hyppigst vektlagt av retten. I rettens vurdering av tiltaltes forklaring ble særlig et moment vurdert; (in)konsistens. Vi har skilt mellom intern og ekstern (in)konsistens i tiltaltes forklaringer, og undersøkt hvilken betydning dette tillegges av retten og videre drøftet momentet opp mot forskning innen særlig traume- og vitnepsykologi. Bevisverdien av tiltaltes forklaring viste seg ikke alene å bli vurdert ut fra (in)konsistens, men inngikk i rettens helhetsvurdering av bevisførselen i saken.en_US
dc.description.abstractFalse allegations of rape are a serious crime, on which there has been little research in Norway, despite that rape cases have been given significant attention in the public, by the police and in research. Rape and false allegation of rape represent each end of the same scale. On one end there is conviction for rape, and on the other end conviction due to false allegation of rape. In both extremities, the allegation must be proven beyond any reasonable doubt; which is the standard of proof in Norwegian criminal law. The switch usually happens when the plaintiff in the rape case becomes a suspect of making a false allegation. The police in their investigation seek to determine what has happened, both that which speaks for and against being guilty of rape and false allegation of rape. These cases are demanding, and the evidence situation is difficult. The majority of both these types of cases ends up being dismissed. With a conviction of false allegation of rape the court has found it proven that the claimed rape allegation was false, and that it created a false basis for criminal liability which has applied on another person an unrightful indictment or conviction. A conviction for false allegation of rape also proves that no rape occurred. In the absence of existing knowledge on the occurrence of false allegations of rape in Norway, we examined reported cases registered in the police criminal database. Our research showed that there were 343 reported cases of false allegations of rape in 2014–2019. Of these, 24 cases were settled legally as either acquittals or convictions. The majority of the cases were dismissed due to lack of sufficient evidence, which probably comes from the difficult evidential situation. We did an analysis of eight convictions and two acquittals on false allegations of rape. The analysis showed that a wide variety of evidence was considered by the court in their decision. The defendant’s explanation was the one reoccurring proof considered in all the verdicts and most often emphasized by the court. In the court’s review of the defendant’s explanation, one aspect was considered in particular; (in)consistency. We have separated between internal and external (in)consistency in the defendant’s statement, and looked into what significance this was given by the court and discussed the aspect up against research on trauma – and witness psychology. The evidentiary value of the defendant’s explanation was not solely considered on the (in)consistency aspect, but as part of the court’s overall assessment of the evidence in the case.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.publisherPolitihøgskolenen_US
dc.subjectvoldtekten_US
dc.subjectpolitien_US
dc.subjectetterforskningen_US
dc.subjecturiktige anklageren_US
dc.subjectbevisen_US
dc.subjectkvantitativ metodeen_US
dc.subjectkvalitativ metodeen_US
dc.subjectkartleggingen_US
dc.subjectkonsistensen_US
dc.subjectinkonsistensen_US
dc.titleUriktig anklage om voldtekt: En kartlegging av anmeldte saker og en innholdsanalyse av et utvalg dommeren_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.source.pagenumber97 + vedleggen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel