Bruker norske etterforskere skriftlig etterforskningsplan og hva tenker de om denne utviklingen i praksis?

Abstract

Etterforskningsfaget i norsk politi har de siste årene vært et politisk satsningsområde. Tidligere rettsskandaler, nyere forskning og en profesjonalisering av faget har ført til at bruk av skriftlige etterforskningsplaner er anbefalt og pålagt i mange sakstyper fordi det blir ansett som et godt verktøy for å kunne sikre relevans, nøyaktighet og høy kvalitet. Til tross for denne satsingen finnes det lite eller ingen forskning på området. Hva tenker etterforskerne om utviklingen? Benytter de metodikken og opplever de at den har en positiv effekt? Formålet med undersøkelsen var, kort sagt, å finne ut om og hvordan et utvalg norske etterforskere bruker etterforskningsplan. For å få et innblikk i disse spørsmålene ble 110 etterforskere fra to norske politidistrikt invitert til å besvare en nettbasert spørreundersøkelse. Til tross for at alle jobbet i kriminalitetsfelt hvor Riksadvokaten har pålagt bruk av etterforskningsplan, var responsraten bare ca. 53 prosent (N=58). Dette påvirker naturligvis studiens validitet, men svarene er gjennomgående svært positive. 96 prosent av respondentene svarer at de alltid eller som regel benytter etterforskningsplan. Sammenholdt med opplysninger om hvordan planen brukes indikerer dette en dramatisk endring i norsk etterforskningspraksis. Funnene blir drøftet opp mot tidligere forskning og praksis i norsk politi.

In recent years Norwegian police investigations have been an area of political focus. Previous legal scandals, recent research and a professionalisation of the subject have led to both formal and informal recommendation of written investigation plans in efforts to enhance relevance, accuracy and quality. Despite considerable commitments made towards widespread implementation of these plans, there is little to no research on how investigation plans are understood and received by practitioners. The purpose of this thesis was to find out what a representative sample of criminal investigators think about this development. Do they use the method, if so how, and does it seem to have any positive effects? To gain insight, 110 investigators from Norwegian police districts were invited to answer an online survey. Despite the fact that all the investigators worked in crime areas where the Attorney General had imposed the use of an investigation plan, the response rate was approximately only 53 percent (N = 58). Although a low response rate affects the validity of the study, the data collected are consistently positive. 96 percent of the investigators reported that they always or generally use a written investigation plan. Combined with data of how they use it, the current survey indicates a dramatic change in Norwegian investigative practice. The findings are discussed against previous research and practices of Norwegian police.