Kilde til bekymring eller opplysning?: Politiets oppfatninger av åpne internettkilder til etterforskningsformål

Abstract

Avhandlingen søker innblikk i politiansattes oppfatninger av åpent tilgjengelig informasjon på internett til etterforskningsformål. 4 fokusgrupper, bestående av 22 politiansatte ble intervjuet om deres holdninger til åpne internettkilder. Den analytiske rammen for undersøkelsen er hentet fra adferdsforskning innen feltet teknologiakseptanse. En studie fra 2014 gjennomført i USA viste at 81% av polititjenestepersoner i USA aktivt benyttet sosiale medier som et verktøy i sitt arbeide, til tross for at man hadde få etablerte standarder og metoder for bruk av sosiale medier til etterforskning. Norsk politi fikk i 2018 etablert en nasjonal standard som beskriver metoder for innhenting av åpent tilgjengelig informasjon på internett til politimessige formål. Denne utgjør oppgavens teoretiske grunnlag for videre praktiske, juridiske og etiske drøftinger opp mot fokusgruppenes synspunkter. Undersøkelsen viste at politiet er bekymret for å gjøre feil når skal benytte åpne kilder på internett. Feil som å legge igjen digitale spor som kan eksponere deres privatliv, skade etterforskningen eller utsette politiets egne nettverk for dataangrep. Også feil fra upålitelige kilder som er vanskelige å vurdere var en bekymring. Åpne kilder verdsettes samtidig høyt for rask og enkel tilgang til informasjon, som kanskje ikke finnes andre steder. Åpne kilder ble beskrevet som avgjørende i oppdagelsen og oppklaringen av flere kriminalitetstyper. Disse fordelene skaper også forventinger, både fra publikum og de politiansatte selv om å kunne håndheve loven og beskytte innbyggerne, også på internett. Til tross for den nye standarden, var det mye usikkerhet knyttet til hvilke lover og regler som gjelder for å nytte informasjon fra det åpne nettet og sosiale medier til etterforskning. Det var også vanskelig for gruppene å identifisere etiske problemstillinger rundt deres bruk av åpen kildeinformasjon. Dersom søk på åpne internettkilder blir mer utbredt brukt av politiansatte, kan det bedre etterforskningen av internettrelatert hverdagskriminalitet og føre til at en større andel av denne typen kriminalitet både anmeldes og oppklares. Mindre mørketall kan gi et mer nøyaktig grunnlag for bekjempelse og videre forsking.