| dc.description.abstract | Norske politiet er til daglig ikke ordinært bevæpnet. Likevel er det daglig oppdrag hvor patruljer gis ordre om å bevæpne seg. Noen av disse oppdragene er planlagte, andre er hendelsesstyrte. Noen av de hendelsesstyrte oppdragene endrer seg fra å starte uten bevæpning til at det i løpet av oppdraget gis bevæpningsordre. Denne masteroppgaven retter fokus på nettopp de oppdragene som endrer seg.
Oppgavens overordnede problemstilling er: Finnes det kjennetegn ved oppdrag som endrer seg fra ubevæpnede til bevæpnede, som ut fra PO-loggene kan identifiseres og dermed bidra til å utvide (ev. forbedre) beslutningsgrunnlaget?
For å svare på dette ble det foretatt et registersøk i politiets operasjonslogg PO. Undersøkelsen dekker en tidsperiode på ett år (1. august 2017 – 31. juli 2018) i Oslo politidistrikt. Resultatene fra undersøkelsen viser ikke ett eller flere tydelige kjennetegn for alle de oppdragene som endrer seg fra å være ubevæpnede til bevæpnede. Datamaterialet fra undersøkelsen har vist at i flertallet av loggene som innebærer bevæpningsordre, er det operasjonsleder som beslutter bevæpningen, og at bevæpningen skjer før patruljen er registrert som fremme på stedet. De situasjonene som endrer seg til å kreve at patruljen bevæpner seg etter at de har kommet til stedet, er derfor, ifølge min undersøkelse, i mindretall. Undersøkelsen har likevel klart å peke på noen faktorer som kan bidra til å belyse nettopp disse tilfellene. Logger for oppdrag som er registrert i kategorien tvang/trusler kan virke som de oftere medfører en endring i bevæpningsstatus. Det kan også virke som at det er faktorer rundt informasjonsinnhenting og meldingsmottaket som kan forbedres. Dette knytter seg særlig til registersøk på involverte personers eller steders historikk.
En underproblemstilling i oppgaven er hvorvidt PO er et egnet register til denne type forskning. Basert på min egen opplevelse av PO og PAL i forbindelse med denne oppgaven er det tidkrevende å hente ut data. Dette er særlig tilfelle hvis dataene man er ute etter ikke er direkte søkbare. Det ligger helt klart stor forskningsverdi i loggene som blir ført, og de gir et godt grunnlag for å analysere politiets operative arbeidshverdag. Som politiets vaktjournal og hendelseslogg er det ingen andre steder det blir så godt dokumentert hva som faktisk møter politiet, og hvordan de jobber. Likevel har det ikke blitt brukt mye til forskning. Dette kan skyldes at det oppleves som et tungvint program/register å hente ut data fra, men også at datakvaliteten ikke alltid er god nok. | nb_NO |
