Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLier, Frode T.
dc.contributor.authorHaugerstuen, Ann-Kristin E.
dc.date.accessioned2019-06-05T06:07:52Z
dc.date.available2019-06-05T06:07:52Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2599940
dc.descriptionErfaringsbasert master i etterforskningnb_NO
dc.description.abstractGjennom mange år som etterforskere, er vår erfaring at kompetanse og praksis er svært varierende blant etterforskere rundt i landet. Et mål for etterforskningsløftet i Nærpolitireformen som ble igangsatt i 2015, var å heve kvaliteten ved etterforskningen og å bidra til mer enhetlig oppgaveløsning. Forskjellene vi opplever gjør at vi undrer oss over i hvilken grad politiet har et system for standardisering av yrkespraksis som er med på å sikre kvalitet i etterforskningen gjennom jevnere og bedre kompetanse. Forskningen i denne oppgaven retter seg derfor mot etterforskningsfagets utvikling mot en profesjonalisering, vitenskapelig forankrede etterforskningsmetoder, og hvordan erfarne etterforskere opplever denne utviklingen. Vi ser på rammene for etterforskning opp mot profesjonens krav og de vitenskapsbaserte etterforskningsmetodene norsk etterforskning bygger på. Vi har valgt å inkludere dokumenter og stemmer fra erfarne etterforskere for å kunne følge linjen fra overordnede intensjoner og føringer, til erfaringer fra praksis og utvikling en av denne. Diskusjonskapittelet tar for seg etterforskning i Norge på vei mot en profesjonalisering ved å sette den norske utdanningen opp i mot England og Wales' "Professionalising criminal Investigation Programme" (PIP). Videre vil diskusjonen ta for seg den praktiske dimensjonen av utviklingen, og berøre gapet mellom overordnede føringer og praksis. Resultatet av undersøkelsen viser at norsk politi har en svært god utdanningsinstitusjon i Politihøgskolen, og er på nivå med PIP hva gjelder standardisert og spesialisert utdanningstilbud. Funn viser allikevel en stor forskjell som kan forklare gapet vi erfarer mellom føringer og praksis: etterforskning i Norge har et vesentlig fravær av et forpliktende system. Etterforskerne opplever at kvalifikasjon til kompetanse er uten krav, og at bruk av vitenskapelig forankrede metoder og dertil egnede verktøy er "valgfag". Manglende utdanning og krav til bruk av politiets eneste verktøy innen etterforskning, Indicia prosjektmodul, blir i denne sammenheng trukket særlig frem, og vies ekstra oppmerksomhet i oppgavens diskusjon.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherPolitihøgskolennb_NO
dc.subjectetterforskningnb_NO
dc.subjectpolitiarbeidnb_NO
dc.subjectkunnskapsbasert politiarbeidnb_NO
dc.subjectprofesjonaliseringnb_NO
dc.subjectkvalitativ metodenb_NO
dc.subjectintervjuernb_NO
dc.subjectetterforskningsmetodernb_NO
dc.subjectetterforskningsløftetnb_NO
dc.subjectnærpolitireformennb_NO
dc.subjectutdanningnb_NO
dc.subjectPolitihøgskolennb_NO
dc.titleFra learning by doing til doing by learning: Om profesjonalisering av etterforskningsarbeidnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.versionacceptedVersionnb_NO
dc.source.pagenumber111nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel