| dc.description.abstract | Formålet med avhandlingen er å klarlegge hvordan et utvalg politibetjenter utøver skjønn i ordenstjeneste, hvordan de rettslige rammer vedrørende disse valg er å forstå, hvordan politibetjentenes praksis forholder seg til disse rettslige rammer, samt hvilke implikasjoner dette kan ha for borgernes rettssikkerhet. Avhandlingen bygger på et empirisk materiale, som skriver seg fra observasjon av et utvalg politibetjenters håndtering av reelle situasjoner, etterfølgende intervju som hovedsakelig omfatter deres håndtering av aktuelle situasjoner, samt deres dokumentasjon av aktuell myndighetsutøvelse, eksempelvis i form av rapporter eller registreringer i politiets datasystemer. Feltnotater og intervjuutskrifter utgjør hoveddelen av det empiriske materialet. Avhandlingen omhandler flere sentrale problemstillinger. For det første redegjøres det for aktuelle rettslige rammer vedrørende et utvalg områder innenfor politiets ordenstjeneste. Dernest avdekkes hvilke skjønnsmessige vurderinger politibetjentene foretar innenfor disse områdene, relatert til spørsmålene om - saksbehandling, herunder informasjon, utredning, begrunnelse og notoritet - inngripen i en situasjon av ordensmessig karakter - med hvilket middel det gripes inn, om aktuell person utsettes for eksponering, hvorvidt det brukes makt og håndjern, samt hvor lang varighet aktuell inngripen får - hvorvidt antatt straffbare forhold anmeldes eller forfølges på annen måte Deretter drøftes hvordan politibetjentenes skjønnsutøvelse forholder seg til de nevnte rettslige rammer. Videre redegjøres det for politibetjentenes fagkompetanse og den umiddelbare kvalitetssikring av deres myndighetsutøvelse. Det empiriske materialet er styrende for omfanget av det juridisk-teoretiske materialet i avhandlingen. Det betyr at det som fremkommer i det empiriske materialet er avgjørende for hvilken juss som belyses, og denne jussen danner grunnlag for analysen av politibetjentenes praksis. Når det gjelder klarleggingen av de rettslige rammer for skjønnsutøvelsen, fokuseres det spesielt på hjemmelslovgivningen og dens formålsbetraktninger, aktuelle forvaltningsrettslige prinsipp (særlig kravene til legalitet, saklighet, likhet, nøytralitet og forsvarlig saksbehandling), samt de politirettslige krav om nødvendighet, herunder lempeligste middel som er tilstrekkelig og hensiktsmessig, samt forholdsmessighet og, ved makt, forsvarlighet. (Se fullstendig sammendrag på engelsk i avhandlingen). | nb_NO |
