Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHansen, David
dc.contributor.authorAhmed, Urfan
dc.date.accessioned2017-11-14T06:00:55Z
dc.date.available2017-11-14T06:00:55Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2466014
dc.descriptionMasteroppgave i politivitenskapnb_NO
dc.description.abstractI de siste årene har vi sett fremveksten av et norsk radikalt islamistisk miljø. Et eksempel er gruppen “Profetens Ummah” på Østlandet. I boka “Fremmedkrigerne” skriver Erlend Ofte Arntsen om menn fra Lisleby i Fredrikstad som valgte bort livet i Norge for å kjempe for Den islamske staten (IS). Det er ikke disse personene som er temaet for oppgaven, men hva politiet gjør for å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme nettopp blant denne gruppen. Hensikten med oppgaven er å kartlegge hvilken kunnskap radikaliseringskontaker i politiet har om årsakene til at enkelte personer blir radikalisert, og om kunnskap om moskeer eller muslimske trossamfunn er nødvendig for at radikaliseringskontaktene skal klare å utføre et godt politiarbeid. Datainnsamlingen er basert på kvalitative intervju med radikaliseringskontakter og andre personer som jobber med fagfeltet – sammenfattet med sekundærkilder. Hvordan radikaliseringskontaktene innhenter bekymringsfull informasjon om de radikaliserte, hva som blir gjort med bekymringsfull informasjon og hvilke metoder som brukes for å skape tillit hos de radikaliserte er sentrale temaer i oppgaven. Grovt oppsummert viser studien at radikaliseringskontaktene har god kunnskap om årsakene til radikalisering og voldelig ekstremisme. Videre viser undersøkelsen at alle radikaliseringskontaktene har både klare og gode rutiner på hva som skal gjøres når de mottar bekymringsfull informasjon eller mistanke om at en person kan være i en radikaliseringsprosess. Imidlertid er det ulikt hva radikaliseringskontaktene faktisk sier i den første samtalen med personer som er i denne prosessen. Noen radikaliseringskontakter mener det er viktig å være åpen og ærlig, mens andre mener de ikke kan si at det er bekymring om radikalisering som er årsaken til at vedkommende blir innkalt til samtalen. Videre viser undersøkelsen at alle radikaliseringskontaktene er fornøyde med samarbeidet innad i politiet, så vel som med andre aktører. Politiets samarbeid med moskeene i sine respektive distrikter og kretser er varierende blant de tre politidistriktene. Dårligst ut kommer Oslo politidistrikt, noe som kan forklares ut fra antall moskeer og mangfoldet i det muslimske miljøet i Oslo. En annen årsak kan være politiets skepsis eller holdninger til hvordan moskeledelsen vil reagere dersom politiet tar kontakt. Dette virker som en brems på samarbeidet mellom politiet og moskeene.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherPolitihøgskolennb_NO
dc.subjectpolitinb_NO
dc.subjectforebyggingnb_NO
dc.subjectstrateginb_NO
dc.subjectpolisiær virksomhetnb_NO
dc.subjectradikaliseringnb_NO
dc.subjectvoldelig ekstremismenb_NO
dc.subjectislamismenb_NO
dc.subjectradikaliseringskontaktnb_NO
dc.subjecttverrfaglig samarbeidnb_NO
dc.subjectkvalitativ metodenb_NO
dc.subjectintervjunb_NO
dc.subjectpolitivitenskapnb_NO
dc.subjectmasteroppgavernb_NO
dc.titleRadikaliseringskontaktene i norsk politi og deres arbeid mot voldelig islamismenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber119nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel