Bruk av sikkerhetssamtalen som metode ved et utvalg klareringsmyndigheter

Abstract

Den norske sikkerhetstjenesten har siden starten I 1945 ivaretatt kontrollen over bevaringen av norske og allierte hemmeligheter. Slike hemmeligheter er opplysninger som på kort eller lang sikt må beskyttes av hensyn til rikets eller alliertes sikkerhet. dette innebærer dokumentasjon som graders i henhold til Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) § 11, etter hvor alvorlige følger det vil kunne få dersom informasjonen tilkom uvedkomne. Utvelgelsen av hvem som skulle få tilgang til hemmeligheter og hvem som skulle forvalte gradert material medførte opprettelsen av en sikkerhetstjeneste som frem til i dag ivaretar norske interesser om hvem som 'anses skikket' i form av en klareringsmyndighet.