| dc.description.abstract | Oppgaven bygger på en kvalitativ, eksplorativ studie som tar for seg de nordiske liaisonoffiserens rolle i internasjonalt politisamarbeid. På bakgrunn av dybdeintervjuer med 8 liaisonoffiserer beskriver man i oppgaven hvordan offiserene opplever sitt arbeid - det beskrives hva de faktisk gjør, hvordan de utfører sine oppgaver, og hva som er grunnen til at det finnes slike stillinger i politiet. Oppgaven viser også hvordan synet på kriminalitet som et globalt fenomen har medført at politiet har forsterket sin tilstedeværelse på den internasjonale arena.
Utøvelsen av politiets makt og myndighet er klart begrenset av nasjonalstaters egne jurisdiksjoner, og derfor møter politiet problemer når behovet for inngripen strekker seg ut over egne landegrenser. Dette kompliseres ytterligere av varierte strukturer innenfor de ulike staters politiorganisasjoner, ulike kulturer, ulikt språk, ulike rettslige rammer, mangel på tillitt, staters suverenitet, og plikt til å verne egne borgere.
Gjennomgående finner masterstudentene at liaisonoffiserens rolle handler om å gjøre noe for noen, og samtidig få andre til å gjøre noe for seg. De beskriver derfor offiserene som ”mannen i midten” som på den ene siden skal være en rådgiver som tilfører nordisk politi vanskelig tilgjengelig kunnskap om hvordan politisamarbeid kan foregå på tvers av landegrenser, og på den andre skal være en tilrettelegger for at partene finner hverandre, informasjon utveksles og samarbeid kan finne sted. For å oppnå gode resultater i internasjonalt politisamarbeid, fremhever liaisonoffiserene faktorene tilstedeværelse, nettverk, effektivitet og tillitt.
De nordiske liaisonoffiserenes unike posisjon i forhold til å oppnå resultater, ser studentene som en forklaring på hvorfor de i mange sammenhenger har blitt ansett som en suksess i internasjonalt politisamarbeid. Undersøkelsen gir likevel grunn til å nyansere dette bildet da det er ting som tyder på at det ligger et uforløst potensial i forhold til å utnytte den nordiske liaisonordningen bedre. Mangel på kjennskap til tjenesten i politidistriktene, liten tilgang på saker, at man bruker tid på feil type saker, samt organiseringen av tjenesten både i Norge og Norden, er forhold informantene trekker fram som områder der de mener ordningen har et forbedringspotensial. I lys av de barrierene politiet står overfor når de skal samarbeide på den internasjonale arena, mener studentene allikevel at bildet av de nordiske liaisonoffiserene som ”oljen i maskineriet” gir en god illustrasjon på deres rolle i internasjonalt politisamarbeid. (For summary in english, see attached file). | nb_NO |
