"Den som har begge bena på jorda, står stille" : en studie av hvorfor politiet viderefører det straffeforfølgende paradigmet for å redusere distribusjonen av narkotika i Norges tre største byer og hvordan videreføringen påvirker det forebyggende paradigmet

Abstract

I masteroppgaven utforskes politiets mottakelighet for en kunnskapsintensiv og vitenskapeliggjort praksis. Temaet operasjonaliseres gjennom å undersøke hvorfor politiet viderefører straffeforfølgningsparadigmet for å redusere distribusjonen av narkotika i Norges tre største byer, selv om det ikke gir de resultatene man ønsker på bruker og samfunn. Oppgaven undersøker også hvordan straffeforfølgningsparadigmet påvirker utviklingen av et kunnskapsintensivt og vitenskapeliggjort forebyggende paradigme. Sentrale funn i oppgaven er at en praksis forankret i straffeforfølgningsparadigmet og straffens avskrekkende effekt tas for gitt. Det er derfor ikke vanlig å stille spørsmål om hvorfor straffeforfølgningsparadigmet ikke gir de resultatene man ønsker, og hvorfor politiet viderefører dagens praksis. Politiets oppgaver innebærer å håndtere ulike og ofte uavklarte krav fra omgivelsene. Dermed oppstår det en usikkerhet i politiorganisasjonen som skaper et ubehag som må håndteres. Forfatteren prøver å forstå den sosiale usikkerhetens betydning for politiets praksis gjennom et bredt begrepsapparat og teorier. Han undersøker også politiets mottakelighet for en kunnskapsintensiv og vitenskapeliggjort praksis gjennom relasjonen mellom politikk, struktur og kultur, sett gjennom politiets øyne.