dc.description.abstract | Gjennom en kvalitativ studie bestående av observasjoner og intervjuer, har forfatteren sett på hva politiet selv opplever som relevant kunnskap, eller kompetanse, for å møte publikum på en god måte. ’Møtet’ med mennesker og ulike situasjoner er det sentrale i det publikumsnære politiarbeidet, og skiller seg fra andre profesjoner ved at politiet ofte møter på mennesker som ønsker at møtet ikke fant sted. Utfordringene i politiarbeidet vil, slik forfatteren tolker det, i stor grad ligge i de mellommenneskelige relasjonene og hvordan politiet velger å bruke sin kompetanse for å dempe konfliktnivået i samhandlingen. Liv Finstad viste med det analytiske begrepet ”politiblikket”, i boka med samme navn, hvordan politiet leser den sosiale virkeligheten på. Hun beskriver hvordan publikumsnært politiarbeid i stor grad preges av unge menns arbeidsstil, med synet på at ordentlig politiarbeidet er ”å fange tyver”. Et hovedfokus i dette studiet har derfor vært å undersøke i hvilken grad dette politiblikket fortsatt er rådende. Forfatteren fulgte en mindre politienhets operative arbeid opp mot målgruppen barn og unge. Politienheten har til hensikt å avdekke og synliggjøre ungdommers problemer på et tidlig stadium. Mye tyder på at politiet hadde et langsiktig perspektiv på politiarbeidet som påvirket prioriteringene opp mot sin målgruppe. Målsettingen om å gripe inn på et tidlig tidspunkt for å avdekke et problem, var legitimert ut fra en langsiktig samfunnsmessig gevinst. Det medførte at politiet i mindre grad var ute etter store beslag eller saker med høy strafferamme. Politiets blikk var derfor like mye fokusert på bekymringsverdige forhold og beskyttende tiltak for ungdommene. | no_NO |