Hatefull motivasjon: En kvalitativ dokumentanalyse av hva domstolene vektlegger når de tar stilling til hatefull motivasjon
Abstract
Hatkriminalitet er en alvorlig kriminalitetstype ettersom det skaper frykt hos den fornærmede, og gruppen som identifiseres seg med den fornærmede. Der hatefull motivasjon er en hypotese under etterforskningen, forsøker politiet å belyse dette. Sakene er imidlertid krevende ettersom motivasjonen ikke nødvendigvis kan observeres.
Per nå er det manglende kunnskap i politiet om hva som gjør at en sak blir dømt som hatkriminalitet. Derfor har jeg analysert flere rettsavgjørelser for å kartlegge hva domstolene vektlegger når de tar stilling til om det foreligger hatefull motivasjon. Forskningsspørsmålet retter seg mot hvilke bevistema og bevis, som er avgjørende for å etablere en hatefull motivasjon. Hensikten med oppgaven er å identifisere hva slags etterforskningsskritt som bør prioriteres under etterforskningen. For å undersøke dette var det relevant å se til eksisterende litteratur på tre hovedområder; juridisk litteratur, samfunnsvitenskapelig litteratur, og kombinasjonen mellom disse, nemlig hatkriminalitet og jus.
Forfatteren har benyttet seg av en kvalitativ metode, og gjennomført en dokumentanalyse av 13 rettsavgjørelser fra tingretten og lagmannsretten, med ulike straffebestemmelser. Oppgaven er strukturert etter de mest relevante funnene og bevistemaene, hvilke er: gjerningspersonens holdninger, ytringer, alternativ motivasjon, samt andre personers oppfatning av motivasjon. Gjennomgangen av rettsavgjørelsene viser at det fremstår som enklere for domstolene å vurdere hatefull motivasjon der gjerningspersonen har fremsatt ytringer i forbindelse med en straffbar handling. Videre kan kartlegging av tiltaltes holdninger og andre motiver være relevant for å avdekke motivasjonen. Også fornærmede og vitners oppfatning kan være en indikator på om det foreligger hatefull motivasjon. Videre viser forfatteren til europeiske indikatorer, og undersøker om disse samsvarer med egne utvalgte bevistemaer, og om de er overførbare i norsk kontekst. En utfordring ved gjennomgangen har vært mangelfulle drøftelser i rettsavgjørelsene om hvilke forhold retten vektlegger når de tar stilling til hatefull motivasjon. I enkelte rettsavgjørelser må en fortolkning legges til grunn.
Description
Erfaringsbasert master i etterforskning