Visualisering i etterforskning

Abstract

Formålet med masteroppgaven er å få økt forståelse og kunnskap om bruken av visualisering og kvalitet i etterforskning, og hvordan kognitive psykologiske faktorer påvirker dette. For å søke kunnskap har jeg gjennomført kvalitative dybdeintervjuer av politiansatte som bruker visualiseringer i sitt virke av å ha rolle som saksanalytikere. For å dekke formålet benytter oppgaven en normativ og deskriptiv tilnærming til kvalitetsbegrepet, for deretter å dekke utvalgte teorier innen fagområdet kognitiv psykologi. Empirien er tematisk analysert og inndelt etter oppgavens tre forskningsspørsmål som sammen søker å belyse problemstillingen: Hvordan opplever saksanalytikere at kognisjonspsykologiske faktorer påvirker kvalitet ved bruk av visualisering i etterforskning? Resultater fra analysen viser overordnet at saksanalytikerne opplever økt kvalitet på etterforskningen når de involveres i hele etterforskningsprosessen, og de erfarer spesielt god effekt av å ha en aktiv rolle i den initiale fasen. Visualiseringer bidrar til objektivitet ved å belyse saken fra flere sider og er en god pådriver for å søke den materielle sannhet (Kjelby, 2015, s. 84-88; Rui, 2014, s. 393-394). Saksanalytikerne opplever at øvrige involverte i etterforskningen bør øke sin kompetanse på produktene de leverer, slik at de enklere kan avklare forventninger og behov for hvilke produkter analytikerne skal levere. Det er funn som tyder på at saksanalytikerne opplever usikkerhet til konfidensvurderingen av informasjonsbitene som brukes for å lage visualiseringer. Dette forsterkes når informasjonen har gått gjennom mange ledd (Lundgaard & O.I Gundhus, 2024, s. 220-223, 228-229). De opplever det som bekymringsfullt at de kan forenkle og fjerne den informasjonsbiten som faktisk treffer midt i målet (Kahneman et al., 2021). Saksanalytikerne identifiserer støy ved å ha kontroll og oversikt på informasjonsmengden i saken (Kahneman et al., 2021, s. 243-244). Funn fra flertallet av informantene viser at visualiseringer bidrar til å forebygge bias ved å avdekke informasjonshull, dette settes i sammenheng med å avkrefte hypoteser (Lai, 1999, s. 87-88). Funn beskriver flere opplevelser hvor saksanalytikerne har vært involvert i etterforskninger som har hatt preg av bekreftelsestendens. Visualiseringer har blitt brukt for å motvirke den feiloppfattede tendensen.