Er en kriminalteknisk koordinator den kriminaltekniske etterforskningslederen?: Et forskningsprosjekt som undersøker hvordan påtaleansvarlig- og politifaglig etterforskningsleder opplever kriminalteknisk koordinators funksjon i initialfasen av en etterforskning.
Abstract
Dette forskningsprosjektet undersøker hvordan påtaleansvarlig- og politifaglig etterforskningsleder opplever kriminalteknisk koordinators funksjon i initialfasen av en etterforskning. Det er gjennomført en kvalitativ undersøkelse for å besvare oppgavens problemstilling. I fire politidistrikter er det intervjuet en påtaleansvarlig- og en politifaglig etterforskningsleder i samtaler ut fra underproblemstillingene om hvilken betydning det oppleves at koordinatoren har i initialfasen i etterforskningen, og hvordan koordinatoren påvirker framdriften og kvaliteten i etterforskningen. Analysen i forskningsprosjektet viser samlet sett at den kriminaltekniske koordinatoren er en viktig leder av det kriminaltekniske delprosjektet i etterforsknings-kommandosentralen (E-KO), spesielt i innledende fase. Ved at koordinatoren leder det kriminaltekniske arbeidet som et delprosjekt i E-KO kan koordinatoren utgjøre en forskjell for framdrift og kvalitet i etterforskningen ved å være en korridor for kommunikasjonen mellom det kriminaltekniske arbeidet og etterforskningsledelsen. Funnene viser at kunnskap og erfaring som kriminalteknisk etterforsker er vesentlig for å fylle rollen. Det er også viktig at koordinatoren har kunnskap om og viser forståelse for informasjonsbehov, og hva som er gyldige beslutningsgrunnlag i etterforskningen. Forskningsprosjektet avdekket at koordinatoren må ha notoritet i beslutningsgrunnlag og annen informasjon som formidles underveis til etterforskningsledelsen, slik at arbeidet er transparent og etterprøvbart.
Koordinatoren som delprosjekteier må ha kunnskap om ledelse og ferdigheter til å utøve ledelse slik at faglig forankring ikke kommer i veien for rollen, men heller blir til nytte. Ved at koordinatoren dekoder informasjon og analysesvar fra det kriminaltekniske arbeidet for etterforskningsledelsen, og bringer informasjonsbehov fra etterforskningsledelsen ut til den kriminaltekniske etterforskningen fungerer hen som en kommunikasjonskorridor. Funnene drøftes i lys av teori og kunnskap om de ulike rollene, og utøvelse av ledelse fra et kriminalteknisk perspektiv der E-KO er den sosiale konteksten for ledelsen som koordinatoren utøver. Dataene er tematisk analysert ut fra begrepene i underproblemstillingene.
Konklusjonen er at KKO utøver ledelse i sin rolle og ses på som lederen av det kriminaltekniske arbeidet som helhet. Hvorvidt denne skal ha navnet kriminalteknisk etterforskningsleder synes uviktig så lenge forventninger, ansvar og oppgaver er avklart i styrende rammer og retningslinjer.