Beslutningsstøy i påtalebeslutninger: Skjer det?

Abstract

I denne oppgaven undersøker forfatteren beslutningsstøy blant norske påtalejurister gjennom forskningsspørsmål som belyser om det finnes støy i påtalejuristenes beslutninger, om ulike beslutninger gir mer støy, og om det er slik at de vurderer lik informasjon ulikt. For å undersøke dette ble det tatt utgangspunkt i Kahneman sin støyrevisjon for å måle beslutningsstøy i organisasjoner. Støyrevisjonen med dens spørsmål, rammer og forutsetninger ble plassert innenfor spørreundersøkelse som metode. Spørreundersøkelsen ble presentert og delt med et utvalg på 83 studenter ved to av politihøgskolens videreutdanninger for påtalejurister hvor totalt 29 besvarte undersøkelsen som bestod av 4 caser. Respondentene skulle i alle casene ta stilling til mistankegrunnlag, hvor alvorlig casen er og gi en vurdering av hvilke selvdefinerte kriterier de hadde vektlagt i sin beslutning og gjennomføre en vektlegging av noen forhåndsdefinerte vurderingskriterier. Krippendorf´s Alpha (Kalpha) ble brukt for å beregne enighet mellom respondentene. Det ble også brukt enklere analyser for å se på variasjonen i svarene fra respondentene, samt en kvalitativ tilnærming til fritekssvarene. Selv om forskningen har noen svakheter indikerer resultatene at det forekommer beslutningsstøy blant påtalejuristene ved at enighetsscoren på samtlige Kalpha-analyser havnet under terskelverdien som tilsier lav enighet. I resultatene kom det også frem at juristene i stor grad vurderer de faktum og ulike vurderingskriter ulikt. Funnene samsvarer med tidligere teorier og forskningsresultater. Beslutningsstøy ser ut til å eksistere der det gjøres skjønnsmessige beslutninger og det kan og se ut som om det avgjørende for vurderingen eller beslutningen er beslutningstakerens subjektive overbevisning og vurdering av ulike faktum. Studien avdekker altså at det forekommer beslutningsstøy blant norske påtalejurister og at lik informasjon vurderes ulikt. Det konkluderes imidlertid ikke i forhold til hva som er ønsket eller akseptabelt nivå av støy i disse beslutningene, men det er mulig å bruke resultatene til å vurdere tiltak for å minske beslutningsstøyen. Det anbefales ytterligere undersøkelser av støy i påtalebeslutninger for å få en dypere innsikt i dette.