«Kom som du er, og bli som oss» : Rekruttering av politistudenter med innvandrerbakgrunn, og deres erfaringer med å representere mangfold i en uniformert etat

Abstract

Det overordnede spørsmålet denne rapporten diskuterer er hvilke strategier Politihøgskolen (PHS) har benyttet for å rekruttere ungdom med innvandrerbakgrunn, og hvordan denne studentgruppen opplevde studiehverdagen i tidsrommet 2005–2018. Rapporten er todelt. Den første delen viser at mangfoldsdiskursen har vært utbredt, og til tider intens, de siste årene, og at mangfold er blitt tillagt ulikt meningsinnhold. Rapporten prøver å vise denne kompleksiteten ved å presentere ulike perspektiver og definisjoner. Som politikkområde er mangfold forankret i grunnleggende samfunnsverdier, og allerede i 1950 ble det nedsatt et utvalg som fremhevet at demokratiet er best tjent med et politi som har ansatte med ulik bakgrunn. Ulik bakgrunn var først ensbetydende med geografisk spredning og rekruttering fra hele landet. Etter hvert ble også ulik sosial bakgrunn og kjønnssammensetningen i politiet inkludert. Da rekruttering av ungdom med innvandrerbakgrunn ble satt på dagsordenen på 1980-tallet, ble det først begrunnet i en brobyggerfunksjon som skulle skape tillit mellom innvandrere og nordmenn, og etter hvert ble det lagt vekt på representasjon og en forståelse av at bred rekruttering kunne tilføre etaten mangfoldskompetanse. De politiske føringene manifesterte seg i høyskolens mangfoldsarbeid, og i mange år har det vært en tydelig satsing på dette området. Rapporten gjennomgår noen av rekrutteringsstrategiene og opptaksprosedyrene som er blitt benyttet, og Politihøgskolens opptaksstatistikk gir grunnlag for å beregne andelen studenter med innvandrerbakgrunn i det enkelte studentkull. Samfunnsdebatten har vist at i tillegg til disse overordnede føringene er det avgjørende for forståelsen av mangfold og mangfoldskompetanse om det definerende blikket er et blikk utenfra eller innenfra. Rapportens andre del presenterer intensjonene de ulike rekrutteringsstrategiene ved PHS var ment å oppfylle, hvilke reaksjoner som fulgte og hvilke endringer det medførte. Rundt årtusenskiftet var det få studenter med den etterspurte kompetansen, selv om skolen hadde prøvd å nå denne målgruppen med ulike rekrutteringstiltak. I 2006 ble det derfor iverksatt ytterligere tiltak for å øke rekrutteringen, blant annet ved mer aktivt bruk av muligheten i opptaksreglene for å ta inn studenter etter «særskilt vurdering», omtalt som «særskilt». Dette økte antallet, men utløste samtidig noen sterke negative reaksjoner. Rapporten gjengir noe av debatten som fulgte, og ikke minst hvordan studenter med innvandrerbakgrunn fra kullene 2005–2010 opplevde at dette påvirket studiehverdagen. Avslutningsvis identifiserer vi det vi tror kan være to underliggende faktorer som påvirker rekrutteringen, og som derfor er spesielt viktige for å få til endring. Den ene er hvordan det mangfoldige, forstått som likeverd, utfordrer det uniformerte, forstått som likhet. Den andre omhandler hvordan institusjonelle føringer har manifestert seg som individuelle belastninger og påvirket studiehverdagen for denne studentgruppen (Se fullstendig sammendrag i rapporten).