| dc.description.abstract | Det er en økende erkjennelse av at trusler og trakassering mot politikere og politiske meningsbærere ikke bare skaper frykt og utrygghet for de som blir utsatt for dette, men at det også utgjør en trussel mot demokratiske prosesser og politisk deltakelse.
Det er Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som har oppgaven med å ivareta sikkerheten til medlemmer av regjeringen og Stortinget (samt kongehuset og Høyesterett), ofte benevnt som «myndighetspersoner». For å få et bredere kunnskapsgrunnlag for trusselanalyser og sikkerhetsrådgivning overfor topp-politikerne har PST mot slutten av de tre siste stortingsperiodene gitt Politihøgskolen i oppdrag å gjennomføre spørreundersøkelser for å kartlegge politikernes egne erfaringer med trusler og trakassering, hvilke konsekvenser dette har hatt for deres politiske virksomhet og privatliv, og hvordan de har opplevd oppfølgingen. Undersøkelsen har tidligere blitt gjennomført i 2013 og 2017 overfor stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. I denne tredje undersøkelsen er oppdraget utvidet til også å inkludere medlemmer av sentralstyrene for ungdomspartiene.
Denne spørreundersøkelsen har flere formål. Det første er å få oppdatert innsikt i hvilke kategorier av politikere som blir mest utsatt for ulike typer hendelser, hvor alvorlige, omfattende og hyppige slike truende hendelser er, og hva slags konsekvenser disse hendelsene får for politikerne selv. Det andre formålet er å undersøke om det har skjedd viktige endringer mellom de tre datainnsamlingene i 2013, 2017 og 2021. Det tredje formålet er mer praktisk, ved å gi PST et bredere kunnskapsgrunnlag som kan benyttes til risikoanalyser og sikkerhetsrådgivning overfor myndighetspersoner og andre politikere. Et fjerde formål er å kunne bruke disse ulike datakildene til forskning om trusler mot demokratiet og ekstremisme rettet mot myndigheter og politikere.
Hovedbildet er at folkevalgte på alle nivåer – fra lokalpolitikk til ungdomspolitikere og opp til storting og regjering – risikerer en uønsket belastning i form av hets og trakassering. Denne belastningen øker jo høyere posisjoner man får i det politiske hierarkiet, og med graden av medieeksponering. | en_US |
