| dc.description.abstract | I løpet av de siste tre tiårene har vi sett en endring i det høyreekstreme landskapet, fra snauklipte nynazister på gata, til et nettverk av unge mennesker som konsumerer og deler høyreekstremt materiale på internett, ofte forkledd som humor. Denne oppgaven er en kvalitativ analyse av den nye høyreekstremismen i lys av subkulturteori og av norsk politi sin innsats mot terrorisme «født på internett» med hovedvekt på situasjonell kriminalitetsforebygging. Ved å gjøre en casestudie av tre høyreekstreme terrorister har forfatteren undersøkt hvordan deres handlinger kan forstås som et resultat av deltakelse i denne subkulturen. Hun bruker spesielt konseptet om subkulturell stil for å tolke ekstremistiske nettforum som løse, transnasjonale subkulturer, hvor medlemmene knyttes sammen gjennom en gruppeidentitet og et sett felles verdier, som kommer til uttrykk gjennom stil. Stilen består av symboler og et felles språk, hvor både vold og humor spiller en viktig rolle. Ekstremistiske narrativer og fiendebilder blir skjult bak humor, memer og interne vitser, samtidig som terror glorifiseres og terrorister idoliseres. Stilen bidrar til å skape et fellesskap og en motstand mot samfunnet. Min undersøkelse tyder på at terrorangrep ikke bare er et resultat av ideologi, men at det handler om et ønske om anerkjennelse, samhold og et formål i livet.
Endringer i trusselbildet fører til at politiet må tenke annerledes når det kommer til forebygging av terrorisme. I tillegg til å utforske den høyreekstreme subkulturen på internett har forfatteren analysert regjeringens handlingsplaner, en NOU og en stortingsmelding for å undersøke hvordan regjeringen mener at norsk politi skal forhindre terrorisme som springer ut ifra slike subkulturer, med fokus på situasjonelle tiltak, samt deres kunnskap om dette fenomenet og internetts rolle. Handlingsplanene baserer seg i stor grad på en sosial tilnærming til forebygging av radikalisering til ekstremisme. De vektlegger viktigheten av kunnskap, men viser seg lite oppdaterte på nye fenomen og trender. NOU-en og stortingsmeldingen, som kom i kjølvannet av terrorhendelsene 22. juli, viser i mye større grad til avverging av terrorisme, situasjonelle tiltak og internetts rolle i forebyggingen, uten at handlingsplanene virker å ha fulgt det opp. Forfatteren argumenterer for at man i tillegg til en sosial tilnærming bør gi mer oppmerksomhet til situasjonell forebygging, i de tilfellene hvor det er for sent med de langsiktige tiltakene. Ikke minst er det viktig å se på hva man kan lære av tidligere terrorister. Politiet bør være oppdaterte på nye trender og ha fokus på rollen internett spiller i terrorismen, og hvordan internett kan brukes i forebyggingen av den. | en_US |
