Straffesaksbehandlingen i lys av teorien om den lærende organisasjon: En dokumentanalyse av Statsadvokatens inspeksjonsrapporter i årene 2018, 2019 og 2020

Abstract

Etterforskningsløftet, initiert gjennom Nærpolitireformen i 2015, beskriver flere mål for straffesaksbehandlingen i Norge. Et mål påpeker at politiet skal være en lærende organisasjon med systematisk tilbakemelding og evaluering gjennom hele kjeden. I denne studien har jeg undersøkt hvordan straffesaksbehandlingen i fire store politidistrikt kan forstås i lys av teorien om den lærende organisasjon. Senges systemperspektiv og hans fem dimensjoner er benyttet som en teoretisk ramme på den lærende organisasjon. En kvalitativ dokumentanalyse av statsadvokatens inspeksjonsrapporter fra perioden 2018 til 2020 er gjennomført for å undersøke straffesaksbehandlingen i politidistriktene. De fire distriktene er først analysert og drøftet som fire frittstående caser. Funnene fra de ulike casene er deretter sett i sammenheng for å løfte frem hovedfunn. Tre hovedfunn presenteres i studien. Det første hovedfunnet belyser hvordan teorien om den lærende organisasjon kan benyttes for å forstå kvalitet i etterforskningen på et systemnivå. Teorien tydeliggjør betydningen av å sette læringsmål for å utvikle straffesaksbehandlingen i politidistriktet, og fremhever viktigheten av å utvikle gode individuelle- og kollektive læringsprosesser for å nå disse målene. I tillegg belyser funnene hvordan et godt samspill mellom politidistriktene og statsadvokatembetene kan bidra til å definere de viktigste målene for straffesaksbehandlingen i politidistriktene. Det andre hovedfunnet løfter frem «the golden moment» for læring, og påpeker potensialet i å umiddelbart ivareta kompetanse utviklet gjennom et prosjekt eller en etterforskning. Effektiv fokusering og bearbeiding av opparbeidet kompetanse i avslutningsfasen av et prosjekt kan bidra til å tilgjengeliggjøre kompetanse og legge til rette for videre læring i organisasjonen. Det tredje hovedfunnet fremhever lederes sentrale rolle i å konstruere læringsprosesser. Undersøkelsen identifiserer varierende grad av bevissthet knyttet til læringsprosesser for å utvikle straffesaksbehandlingen. Med bakgrunn i Senges systemperspektiv kan det argumenteres for at ledere har et særlig ansvar for å konstruere slike læringsprosesser.