Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging: En oversikt og noen kritiske merknader

Abstract

Ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er nye tiltak som kan gi strafferettspleien et bredere spekter av reaksjoner overfor de unge lovbryterne. Det er positivt at lovgiveren prøver ut nye reaksjonsformer overfor denne gruppen. Det er imidlertid flere problematiske sider ved ungdomsstraffen. For det første er det et kompliserende element at ungdomsstraff også skal kunne erstatte samfunnsstraff, som i utgangspunktet er en mildere reaksjon, uten at dommeren – eller siktede – har sikker kunnskap om hva som kan bli innholdet i ungdomsstraffen. Dermed vil siktede ved å samtykke til ungdomsstraff også fraskrive seg sin mulighet til å få samfunnsstraff dersom ungdomsstraffen blir for tung. Slik jeg ser det, burde dommeren, der saken sendes tilbake til domstolen på grunn av brudd, ha adgang til å velge reaksjoner fra hele spekteret, som ved den første pådømmelsen – altså også å omgjøre dommen til samfunnsstraff.87 For det andre kan vilkåret om bosted i Norge føre til forskjellsbehandling i disfavør av barn som ikke har en fast tilknytning her. For det tredje er det overraskende at siktede ikke kan påklage vedtak eller vilkår under straffegjennomføringen, og at man i forarbeidene antar at en slik klage ville vise liten motivasjon. I samfunnslivet ellers anses borgernes adgang til å klage over avgjørelser som en viktig side av rettssikkerheten. Man kan dermed spørre seg om ønsket om å finne en konstruktiv reaksjon har ført til at lovgiveren har latt alminnelige krav til rettssikkerhet vike når lovbryteren er et barn.