Hvordan vektlegger politiet psykisk vold ved planlegging og gjennomføring av tilrettelagte avhør av barn?: Å fange en følelse med ord

Abstract

Utgangspunktet for oppgaven er en undring, basert på egne erfaringer, over hvordan politiet vektlegger psykisk vold ved etterforskning av vold i nære relasjoner. Hvordan vurderer politiet psykisk vold som tema når de planlegger og gjennomfører tilrettelagte avhør av barn? Vold i nære relasjoner generelt, og vold og overgrep mot barn spesielt, har de siste årene fått større oppmerksomhet og en tydeligere prioritet i politiets etterforskningsarbeid. Spørsmålene blir: Hvordan forstår politiet begrepet psykisk vold, hva er politiets forståelse av den psykiske voldens skadepotensial, hvordan skal man håndtere bestemmelsen i straffeloven § 282, hva er bevisutfordringene, og hvilke barrierer kan være til hinder for fokus på psykisk vold? For å belyse disse spørsmålene har forfatteren innhentet informasjon gjennom åtte semistrukturerte intervjuer med politiadvokater og spesialavhørere i to politidistrikter. Informantene har erfaring fra etterforskning og tilrettelagte avhør. Svarmaterialet blir diskutert opp mot teori og forfatterens egne erfaringer. Undersøkelsen viser at praksisutøvere på etterforskningsfeltet forstår begrepet psykisk vold som diffust og utfordrende å konkretisere. Resultatene fra studien viser også at det er en rådende oppfatning om at psykisk vold potensielt er vel så skadelig som fysisk vold. Til tross for dette er det mest fokus på den fysiske volden i både planlegging og gjennomføring av tilrettelagte avhør av barn. Undersøkelsen frembringer informasjon som tilsier at det er usikkerhet rundt hvilke handlinger som egentlig dekkes av ordlyden «andre krenkelser» i straffeloven § 282, og at dette i seg selv kan være forstyrrende for fokuset på å avdekke psykisk vold. Majoriteten av informantene framholder betydningen av å tilegne seg mer kunnskap og økt fenomenforståelse om psykisk vold. Det reflekteres videre rundt hvordan holdninger og kultur i politiet, og samfunnet for øvrig, medfører at det gis mest oppmerksomhet til det synlige og håndgripelige. Familien og hjemmet som institusjoner har tradisjonelt vært ansett som lukket og privat, noe som gjør avdekking ekstra utfordrende. Funn viser at det oppfattes som krevende å forstå hvordan man skal nærme seg temaet psykisk vold i det enkelte avhør. For større oppmerksomhetsfokus rundt dette kreves bredere samhandling mellom flere aktører i straffesakskjeden, samt et nært samarbeid med rådgivere ved Statens barnehus.