Etterforskningsledelse: En studie av den politifaglige etterforskningslederens bruk av etterforskningsplaner

Abstract

Masteroppgaven handler om bruk av etterforskningsplaner. Det legges til grunn fra forskning og direktiver fra Riksadvokat og Politidirektoratet at etterforskningsplaner ikke bare bør, men skal brukes som et verktøy for å sørge for kvalitet i etterforskningen for å forhindre justisfeil og i verste fall justismord. Siden det er åpent for en variasjon i utformingen av en etterforskningsplan vil denne oppgaven belyse hvorfor den enkelte etterforskningsleder velger å bruke Indicia prosjektmodulen i stedet for å skrive en selvstendig etterforskningsplan. Oppgavens problemstilling er: Hvilke grunner vektlegges når det blir besluttet å bruke prosjektmodulen i Indicia til å opprette et prosjekt, fremfor å skrive en selvstendig etterforskningsplan i saker hvor dette er påkrevd eller anbefalt? For å besvare problemstillingen har forfatteren benyttet en kvalitativ studie med eksplorativt design. Studien bygger på fire dybdeintervjuer av politifaglige etterforskningsledere som jobber ved seksjoner som i utgangspunktet etterforsker saker som det ifølge Riksadvokaten og Politidirektoratet skal benytte etterforskningsplan på. I studien svarer alle informantene at deres praksis er å opprette et Indicia-prosjekt fremfor å skrive en selvstendig etterforskningsplan – noe som kan fungere godt dersom rammebetingelsene er tilstede. Studien har ikke undersøkt om informantenes etterforskningsplaner tilfredsstiller kravene, men flere svar indikerer at kravene ikke alltid blir oppfylt, uten at noen bryr seg om dette. Stort sett vil en etterforskning bli løst tilfredsstillende selv om den ikke har en etterforskningsplan som oppfyller kravene, men en god etterforskningsplan skal være et sikkerhetsnett for kvalitet og rettssikkerhet. Funn avdekker også at det må fokuseres mer på strategisk ledelse, og at læring må skje på alle nivåer i en organisasjon (se fullstendig sammendrag i oppgaven).